Sjokolade, drops, marsipangriser og til og med sukkerfrie pastiller ilegges en avgift på 19,31 kroner kiloen. Kaker, is, marengs, sjokoladepålegg og marsipanmasse vi kjøper i butikken, slipper avgiften.
Finansdepartementet medgir at avgiften først og fremst er til for å skaffe staten inntekter og at den kan ramme tilfeldig.
Sjekk hva du skjønner av denne avgiften i quizen Sukkeravgift eller ikke?
Les også: Helsetopper går inn for økt sukkeravgift
Én mill. per Nidar-ansatt
Sjokolade- og sukkeravgiften pålegges godteri og koster Nidar alene 250 millioner i året, noe som tilsvarer én million kroner for hver av fabrikkens 250 ansatte. Selskapet bak sjokoladefabrikken mener utgiften er med på å true norske arbeidsplasser.
- Avgiften er urettferdig. Vi konkurrerer i samme marked, men på ulike vilkår med andre sukkerholdige varer. Dette er en hodepine for oss. En slik konkurransevridning kan gå ut over arbeidsplasser ved norske sjokoladefabrikker, sier nytiltrådt administrerende direktør Jeanette Hauan Fladby i Orkla Confectionery & Snacks Norge som eier Nidar.
Les også: Forskning: Barnemat kan være grunnen til at barna ikke liker grønnsaker
19,31 kroner per kilo
Staten tar inn 1,4 milliarder kroner i sjokolade- og sukkeravgift hvert år, i hovedsak fra godteriprodusentene Freia, Nidar, Minde og Hval. Hvilke produkter som ilegges avgiften, bestemmes ut fra hvilken klassifisering varen har i den norske tolltariffen. Satsen er 19,31 kroner per kilo og tas inn i form av avgift som legges på salgsprisen. Kjøper du en 250 grams sjokoladeplate, betaler du nesten en femmer i avgift til staten.
- Kuttes avgiften, vil det trekkes direkte av prisen kundene må betale for vårt godteri, på samme måte som om momsen skulle bli kuttet, sier kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Orkla Confectionery & Snacks Norge.
Snart 100 år gammel
Avgiften stammer fra 1922: En luksusskatt på godteri, men ikke andre sukkerholdige produkter, som i sin tid ble innført for å sikre staten inntekter i trange mellomkrigsår. Dette er en avgift Nidar, etablert i 1912, har kjempet imot avgiften siden den ble innført, men som ennå frustrerer, irriterer og som av tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H) ble omtalt som en «meningsløs avgift» i et intervju med Aftenposten i 2007.
- I styrepapirer fra Nidar fra 20-årene er argumentet mot avgiften at man med godterier fikk mye kalorier for pengene. Det er ikke akkurat den argumentasjonen vi bruker i dag, men det viser at det har vært kamp mot denne avgiften i nesten 100 år, sier Rønning.
Sukkeravgift på sukkerfritt
Han trekker frem noen eksempler for å illustrere poenget:
- Fordi alle slags pastiller og tyggegummi er avgiftspliktig i tolltariffen, er det også avgift på sukkerfrie varianter. Men kjeks, kaker, marengs, iskrem eller annet som faller utenfor definisjonen sukkertøy, unngår avgift.
Nå, men ny kvinne i sjefsstolen, plukker Orkla og Nidar igjen frem argumentene imot sjokolade- og sukkeravgiften, som altså også legges på flere sukkerfrie produkter.
- Vi betaler avgift blant annet for sukkerfri Doc og sukkerfri IFA, og for sukkerfri Extra-tyggegummi som vi importerer via Nidar. Vi vil gjerne være enda mer innovative på sukkefrie varer enn vi er i dag, men avgiften gir oss ikke noe insentiv for det, sier Fladby.
- Kan ramme tilfeldig
Finansdepartementet kalkulerer med 1,425 millioner kroner i inntekt til staten gjennom denne avgiften. Men statssekretær Jørgen Næsje (Frp) kan ikke vise til at avgiften har en effekt.
- Sjokolade- og sukkervareavgiften omfatter blant annet sukkervarer, godterier og ulike typer kjeks. Produkter som for eksempel is, kaker og snacks avgiftslegges ikke. Hvilken effekt avgiftsavgrensingen har på etterspørselen etter henholdsvis avgiftslagt varer og alternativer som ikke er avgiftslagt, er usikkert, sier statssekretæren i en e-post til Adresseavisen.
- Hvorfor er det avgift på godteri, også sukkerfritt, når andre sukkerholdige produkter slipper?
- Avgiften kan på noen områder ramme tilfeldig, men den er først og fremst begrunnet for å gi staten inntekter. Den er ikke utformet for å avgiftslegge produkter etter sukkerinnhold. Avgiften kan på noen områder ramme tilfeldig, men den er altså først og fremst begrunnet i å gi staten inntekter, sier Næsje.
Les også: Forventer trøndersk harryhandel til Storlien for over en milliard
Ottervik engasjerer seg
Ordfører Rita Ottervik (Ap) i Trondheim, stiller seg bak sjokoladefabrikkens krav om endret avgiftsordning for norsk godteri.
- Det er sterkt beklagelig at vi har en avgift som rammer så skjevt og forskjellsbehandler et sukkerprodukt fremfor et sukkerfritt. Slik at det går ut over trønderske industribedrifter og arbeidsplasser, skriver Ottervik i en e-post til Adresseavisen.
- Jeg har opptil flere ganger tatt opp saken om sukkeravgiften med tidligere medlemmer av finanskomiteen fra Ap og finansminister. De startet en utredning i finansdepartementet fordi arbeidet også påvirker traktater signert gjennom EØS-avtalen. Men det er svært beklagelig at finansdepartementet ikke klarte å komme opp med et eneste forslag som var bedre enn dagens ordning. Det holder ikke når vi ser at det er konkurransevridende slik det er i dag. Jeg kan stille meg bak et initiativ opp i mot finansministeren fra Nidar via Orkla Confectionary & Snacks om full gjennomgang av sukkeravgiften. Jeg vil også ta opp saken ved neste møte i Trøndelagsbenken, sier Ottervik.
Les også: Nei, du blir ikke feit av mye frukt
Les også: Anbefaler tre typer kosthold for god helse
