Og de bærene som finnes, får stort sett stå i fred.
For det er ikke mange bærplukkere å se en solskinnsdag på slutten av skoleferien. Steinhoggeren Bob Morris fra Birmingham jobber med kongeinngangen på Nidarosdomen, og har gått fra Trolla til sentrum gjennom skogen hver dag den siste uken.
– De spør meg på verkstedet, om jeg har sett bær. Men jeg har ikke sett noe, sier han.
Blåbærblå tunger
Helene Wighammer (6) og Laura Brandt (7) derimot, viser frem sine blåbærblå tunger.
– Vi har sett masse blåbær, forteller jentene. Blåbærene har de plukket rett i munnen. Eller som de sier: – Nå er de i magen.
De to er bestevenner og naboer fra Sildråpeveien på Angelltrøa. Og siden turen er langt fra over, kan det kanskje bli blåbærdessert til kvelds.
– Jeg har med en boks i sekken, sier mammaen til Helene, Karin Nitter. – For sikkerhets skyld.
I solhellingene
Du ser dem her og der, noen busker med blåbær.
– Du må lete i solhellingene. Og det må ikke være for fuktig, mener Jan Fredrik Johnsen. Han kommer gående ned Gamle Bynesvei til Tømmerdalstorget, har gått en 15–18 kilometers rundtur mellom store og lille Kongsåsen før klokka har rundet ett på formiddagen.
– Jeg kjenner hvert smutthull i marka. Og marka kjenner meg.
Han mener det finnes en god del bær i marka.
– Lokalfolk vet om plassene. Men det er mindre enn vanlig.
– Og multer?
– Du finner dem ikke der de pleier å være. Her for eksempel, sier Johnsen, og peker mot myra like ved parkeringsplassen.
– Eldre folk kunne kjøre opp til Tømmerdalstorget og plukke like ved bilen. Men i år er det nesten ingenting.
Johnsen forteller at han går mer for turen enn for grøden. Riktignok plukket han 12 kilo multer i fjor. Og for en ukes tid siden én kilo.
Les også: Dobbel uflaks for årets bærhøst
Magiske multer
Så veiver han litt vagt med armen.
– Oppi der ... Jeg unner folk bærene. Men jeg vil gjerne ha noen strøk i marka i fred for folk, sier han.
Multer kan man snakke om. To kilo her, fire kilo der. Men ekte multeplukkere hegner om sine hemmeligheter. At de magiske bærene finnes, også i år, er klart. En bekjent har funnet seks kilo. Hvor? I Selbu. Eller var det Flå?
Les også: Multer på flaske
I Bymarka kan du finne en og en multe, til og med ganske nært driftsveien eller Gamle Bynesvei. Men det er helst bær som langt fra er formfullendte, av typen som mangler halvparten av de gule steinfruktene.
Det er sånne bær hun plukker i hånden, Guri Høen, ett og ett under blader og trær på en myr. Mer enn en halv håndfull er det ikke:
– Jeg kommer fra multelandet Gauldal. Søsteren min bor der ennå. Så nå skal jeg ta et bilde for å vise henne at også vi her opptatt av multer.
Men egentlig er hun og mannen på sykkeltur til Byneset gjennom Marka, Multene skal bli dessert under rasten, sammen med markjordbær som vokste langs veien opp til Tømmerdalen. Nå mangler bare noen blåbær.
– Nede ved Lavollen skimtet jeg blåbærplukkere med store spann mellom trærne, forteller Guri Høen.
Blåbær til vinteren
Det er her nede hun sitter, den eneste «ordentlige» bærplukkeren vi møter i Bymarka denne dagen.
Nonglak Arnesen sitter mellom blåbærtuene med en bærplukker og rensker ut rusk og rask underveis. Hun har bodd 15 år i Norge og forteller at hun tidligere kunne plukke både fire og seks kilo blåbær i skogen ved Byåsen butikksenter. I år er det lite bær.
– Er folk fra Thailand flinkere til å plukke bær enn nordmenn?
– Kanskje. Vi går ikke bare på tur. Vi høster også, sopp som vi krydrer og bruker i thaimat. Og blåbær til vinteren.
Les også: Bærhøsten ødelagt av barfrosten
