Nå blir Åge-gitaristen musikalsk leder

Skjalg Raaen har scenen som lekeplass. Fra høsten får han tidenes sandkasse.

- Det er gjort en formidabel jobb både hva låtskriving og arrangering angår, så det er med ikke så rent lite ydmykhet og respekt jeg tar på meg oppgaven som orkesterleder, sier Skjalg Raaen.   Foto: Linn Therese Reppe og Hanna Sofie Tønsberg

Saken oppdateres.

- Elden er kjempebra, og tanken er vel at jeg skal sette mitt preg på det.

- Tror du jeg klarer det, spurte jeg Siri Gellein da hun ringte. – Ja, det gjør du, svarte hun.

Dermed gikk Skjalg i tenkeboksen. Han liker å leke på scenen, men som han sier; Jeg stagediver ikke til «Lys og Varme». Og det måtte noen avklaringer til på forhånd.

LES OGSÅ: Et møte det gnistret av

LES OGSÅ: Kronikk: Spel trenger velinformerte og kritiske anmeldere

Ny regi, ny retning

Årets oppsetning av Elden på Røros ble siste år med Paul Ottar Haga som regissør. Neste år tar Cathrine Telle over stafettpinnen. Skjalg kjenner henne fra før. Hun var regissør for «Purpur og Gull» på Trøndelag Teater, da Skjalg ble hyra inn som vikar for Andreas Aase.

- Andreas var læreren min på NTNU, og gitarist i Sambandet på denne tida. Jeg vikarierte for ham på teatret, og han anbefalte meg også for Åge. Da Andreas sluttet i Sambandet fikk jeg ta hans plass. Det gikk liksom slag i slag det året.

 

13 år senere spiller han fortsatt i Sambandet. - Jeg spiller aldri helt likt, Sambandet gjør aldri det. Det er ikke sikkert folk hører det, men vi legger inn små variasjoner her og der. Scenen er en lekeplass og jeg pleier tenke hva kan jeg finne på i kveld? Det handler om å spille på lag med de andre og ha det gøy, derfor tror jeg spillegleden er like stor etter 13 år, sier Skjalg.

Stilig, synes Åge

Lekenheten kommer garantert til sin rett når han skal sette sitt musikalske preg på neste års utgave av Elden.

- Jeg lever jo av musikken, har bygd opp mitt eget studio i Fossegrenda og får flere forespørsler på ulike ting. Jeg liker variasjon, og tar på meg så mye jeg kan og har tid til. Åge er veldig romslig med oss sånn, men jeg måtte selvfølgelig avklare med ham før jeg sa ja til å bli musikalsk leder i Elden. Stilig, synes Åge.

Ble bergtatt

I sommer dro Skjalg til Røros for å se stykket for første gang.

- Det var mye å ta inn; musikken, karakterene, omgivelsene og scenografien – det meste. Jeg ble bergtatt og må sortere alt, men klart at dette blir gøy. Vi starter allerede i høst, med møter og auditions. Jeg har ingen bestemte planer, de må vi jobbe fram sammen. Vi må finne løsninger som underbygger visjonen for stykket. Jeg gleder meg.

Ilddåp

Leder for Elden, Siri Gellein, fikk sin ilddåp i årets oppsetning.

- Jeg var spent, men de har tatt godt i mot meg og det har gått bra, takket være 300 mennesker med kompetanse som har vært med på dette før.

Til neste år får Elden ny regissør i Catrine Telle, og altså Skjalg Raaen som musikalsk leder.

LES OGSÅ: Adresseavisen anmelder Elden, Hvor ble musikken av?

Musikalsk signatur

- Catrine er dristig og har allerede sett på nye grep, blant annet for første akt. Hun ønsker også å gjøre et dypdykk i pop-rock-universet, sier Gellein.

Og det er nettopp her Skjalg Raaen kommer inn.

- Skjalg er ung og energisk, han er flink til å lytte og har respekt for både skuespillere og regi. Han er en dyktig musikant som ser folk rundt seg og jobber godt i team. Derfor tror jeg han er rett mann for jobben. Og han er i stand til å sette sin signatur på Elden, sier Gellein.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Etter midnatt kommer tente fakler og elektrisk baserte lyseffekter til sin fulle rett. 
        
            (Foto: Johanna Emanuelsen)

Etter midnatt kommer tente fakler og elektrisk baserte lyseffekter til sin fulle rett.  Foto: Johanna Emanuelsen

En egen kunstform: - Jeg er ikke sur fordi Amundsen er kritisk, men jeg er sur fordi hun rakker ned på en hel kunstform, sier regissør Marit Moum Aune. 
        
            (Foto: Morten Antonsen)

En egen kunstform: - Jeg er ikke sur fordi Amundsen er kritisk, men jeg er sur fordi hun rakker ned på en hel kunstform, sier regissør Marit Moum Aune.  Foto: Morten Antonsen

På forsiden nå