Kunstig intelligens skal avsløre CP hos babyer

- Bruk av kunstig intelligens åpner helt nye dører for oss, sier Lars Adde, som er forsker og spesialist i barnefysioterapi ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Bildet viser en helt frisk baby på tre måneder. På dette stadiet er det bare ytterst få som ved hjelp av video kan se om bevegelsesmønsteret til en baby på tre måneder avdekker Cerebral parese.   Foto: Privat, illustrasjonsfoto

Saken oppdateres.

Bruken av kunstig intelligens har eksplodert de siste årene. Vi har sett førerløse biler, den brukes i spillindustrien, i uttallige nye apper som gjør hverdagen vår enklere, i avansert tekstanalyse som avslører falske nyheter, rasisme, mobbing og seksuell trakassering, for å nevne noe.

Les også: - En kveld bare klikket jeg på Halvor

Hvilke barn får CP?

Under NxtMedias konferanse på Rockheim onsdag, ble det siste innenfor kunstig intelligens presentert, og her fant vi førsteamanuensis Heri Ramampiaro, ved AI-laben på IDI, NTNU. Han jobber i et forskningsprosjekt som skal finne en effektiv måte å diagnostisere nyfødte barn med risiko for Cerebral Parese, CP.

- Vi tar i bruk kunstig intelligens for å lese og analysere de dataene som ligger til grunn for å stille diagnosen, forklarer Ramampiaro.

Hjerneskade hos spedbarn som fører til CP er uvanlig hos barn som er født til termin. Det er snakk om bare to av 1000 fødte. Men hos nyfødte som legges inn på intensivavdelingen, er premature eller har andre medisinske vanskeligheter i forbindelse med fødsel, vil hjerneskade som fører til CP være opptil 10 prosent.

- Det vil si at blant syke nyfødte vil en av ti få CP, sier Lars Adde, som er spesialist i barnefysioterapi ved Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner ved St Olavs hospital. Adde er også forsker ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.

Les også om at: Ingrid blir bedre i matte fordi skolen hennes vektlegger kunst og kultur

Diagnose etter 1,5 år

- Vår jobb som helsearbeidere er å finne barna som får en CP, og de som ikke får det, så tidlig som mulig. Per i dag er dette tidkrevende, og gjennomsnittlig alder for å stille diagnosen er 1,5 år i Norge, fortsetter Adde.

For de fleste foreldre og barn betyr dette lang tid med stress, usikkerhet og bekymring. Barna må følges over lang tid, og det brukes store ressurser for stille diagnose.

Unntaket er St. Olavs hospital, som er i front på diagnostisering. Lars Adde har spisskompetanse og ut ifra en video av barnets spontane bevegelser i 3 måneders alder, kan han med stor grad av sikkerhet si hvem som får CP.

- Problemet er at det er bare jeg og noen få andre som har denne kunnskapen. Det betyr at den ikke er tilgjengelig for alle som trenger den. Min tanke og grunnidé har derfor vært å utvikle en metode slik at alle som trenger tilbud om diagnostisering skal få det allerede ved 3 måneder, sier Adde.

Les også: - Jeg hater at ett år ved en folkehøyskole blir omtalt som ett friår

Internasjonalt samarbeide

Siden 2002 har Adde samlet inn vidoer av barns spontanbevegelser fra land i hele verden; USA, Belgia, Tyrkia, India og Kina, for å nevne noen. Siden har de fulgt disse barna fram til de er 2-3 år gamle, og nå vet de hvem av dem som har fått CP.

- Metoden for databasert analyse vi bruker nå er tungvint og veldig ressurskrevende, og vi har fremdeles ikke noe resultat som er tilgjengelig til klinisk bruk. Men å ta i bruk kunstig intelligens for å tolke barnas bevegelser og analysere data, åpner helt nye dører for oss, sier Adde.

Klar om ett - tre år

Lars Adde er del av et tverrfaglig prosjekt, der seksjonsoverlege Ragnhild Støen ved nyfødt medisin på St. Olav og Espen Ihlen som jobber med bevegelsesvitenskap nå har koblet inn AI-laben ved Institutt for datateknikk og informatikk, IDI, på NTNU.

To studenter jobber med forskningsprosjektet ved AI-laben, og Lars Adde tror det vil finnes et nytt verktøy i løpet av ett til tre år, som ved hjelp av kunstig intelligens kan stille diagnosen hos de syke barna.

- Vi er helt i front på denne løsningen, som jeg har store forventninger til. Tradisjonelt gjennomgår disse barna mange undersøkelser som er kostbare, og som heller ikke er helt risikofrie for barnet. Det å ta et videoopptak av barnet er skånsomt og billig, og vi kan også spare mange foreldre for stress og bekymring med diagnose når babyen er tre måneder.

LES OGSÅ: Thomas Løseth hadde tenkt å gi opp musikken. - Jeg er bare en fyr som elsker musikk, og hadde aldri trodd jeg skulle nå så langt i «The Voice».

Spisskompetanse: Lars Adde er spesialist i barnefysioterapi ved Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner ved St. Olavs hospital. Han er en av få med kompetanse til å si om en syk baby på tre måneder er rammet av CP. Adde er også forsker ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. 
        
            (Foto: NTNU)

Spisskompetanse: Lars Adde er spesialist i barnefysioterapi ved Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner ved St. Olavs hospital. Han er en av få med kompetanse til å si om en syk baby på tre måneder er rammet av CP. Adde er også forsker ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.  Foto: NTNU

I front: Heri Ramampiaro er 1. amanuensis ved AI-laben ved NTNU og leder for samarbeidsprosjektet med St. Olavs hospital, der de nå utvikler en metode med kunstig intelligens til å diagnostisere CP hos syke spedbarn.  
        
            (Foto: Marthe Hårstad)

I front: Heri Ramampiaro er 1. amanuensis ved AI-laben ved NTNU og leder for samarbeidsprosjektet med St. Olavs hospital, der de nå utvikler en metode med kunstig intelligens til å diagnostisere CP hos syke spedbarn.   Foto: Marthe Hårstad

Selfback: Kerstin Bach fra AI-laben på NTNU jobber med en app som skal hjelpe folk med smerter i korsryggen til en bedre hverdag.  
        
            (Foto: Marthe Hårstad)

Selfback: Kerstin Bach fra AI-laben på NTNU jobber med en app som skal hjelpe folk med smerter i korsryggen til en bedre hverdag.   Foto: Marthe Hårstad

 
        
            (Foto: Marthe Hårstad)

  Foto: Marthe Hårstad

På forsiden nå