«Hundre kvinner» er en bok der hundre kvinner forteller sin livshistorie. Kvinner fra hele landet og fra alle samfunnslag er representert, noen av dem er kjent fra film, kunst eller akademia. Felles for alle er at de er over 70 år.

- Det har blitt et stort kvinnehistorisk arkiv basert på et dugnadsprosjekt mellom sju museer i Norge som er med i et nettverk for kvinnehistorie, forteller Kari Sommerseth Jacobsen, seniorrådgvier for Kvinnemusèet og redaktør for boken.

Åpne samtaler

«Hundre kvinner» er en samling fortellinger om kvinner som gir et bilde av norsk sosial-og kvinnehistorie fra store deler av det siste hundreåret. Historiene er basert på intervjuer med de hundre kvinnene der malen var å snakke om selve livet og om yrkeskarrieren. Det er Randi Nygaard Lium, seniorforsker ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, som har intervjuet de 14 kunstnerne som presenteres i boken. Flere av kunstnerne er fra Trøndelag.

- Dette handler om hvordan det var å vokse opp i en periode fra ca 1925-1943 og hvordan du som jente ble behandlet som barn på den tiden. Vi har snakket om alt fra forholdet til foreldre og søsken, til hvordan det var å gå på skole under krigen. Og ikke minst hvordan det var å skape en karriere som kunstner i et mannsdominert miljø, sier Lium som ble møtt med stor åpenhet hos alle hun intervjuet.

Kvinner som har kjempet

- Det har vært veldig interessant å høre hvordan disse kvinnene har kjempet for å komme seg frem. Det ligger mye kunstsosiologi og kunstpsykologi i dette materialet. Boken gir et mangefassert bilde av hvordan det var å være ung, kvinnelig kunstner i et mannsdominert miljø.

Fellesnevneren for kvinnene er at de alle tok en profesjonell, kunstnerisk utdanning, og mange har hatt utenlandsopphold. Men de slet mye mot fordommer, og manglet et kunstnermiljø, i følge Lium.

- Mennene hadde «gutteklubber», det var langt mer ensomt å være kvinnelig kunstner på den tiden. Det var ikke noe miljø for kvinnelige kunstnere, så de har nok vært spesielt sterke, begavete og utholdende de som ikke ga opp kunstnerkarrieren sin.

Sterke kvinner og sterke historier

Tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk er en av kvinnene som er representert i boken. Talentet for tegning gjorde at foreldrene stimulerte henne til å begynne på Kunst-og håndverksskolen i Oslo.

- Jeg ble nesten dyttet inn, og kom ut etter fire år og skjønte at jeg var utdannet til noe jeg ikke kunne leve av, ler Skjåk Bræk som siden har jobbet med faget og etterhvert funnet sin nisje med folketradisjoner og egen design.

- Du må ville det så veldig, og jobbe så hardt for å bli sett og for å skape en arena det går an å leve av. Og de fleste må jobbe med en fot i allminnelig næringsliv og en fot i kunsten eller kunsthåndverket. Det er vanskelig å få et levebrød ut av dette, sier Skjåk Bræk som har vært ivrig og aktiv delaktig i kvinnefrigjøringskampen hele sitt voksne liv.

Vil dokumentere kvinnehistorie

- Mange unge i dag tror det er like stor selvfølge å ha kvinnefriheter som de tror at det å være født i Norge og rik er en naturlig og selvfortjent ting. Men kvinnefrihet må vi fortsette å kjempe for, det er ikke gitt.

- Det blir aldri nok av kvinnehistorie og vi oppfordrer mange til å intervjue kvinner om livet de har levd og lever. Snakk med mormor og farmor, sier Sommerseth Jacobsen.

Boken er ført i pennen av Kari Gjerstadberget.