– Hver gang vi går i gang med forestillingen, er det med et håp om at vi skal komme levende fra det denne gangen også, humrer Egil «Bare Egil» Hegerberg.
Under forestillingen får barna høre ting om seg selv de ikke er vant til å høre. Ting som setter dem i et noe negativt lys. Dette kan vekke så sterke reaksjoner hos enkelte at det fører til fysiske angrep.
– Men de er heldigvis ikke så sterke, haha.
Bruce i byen kan bety 50 millioner for næringslivet
– Dummere enn voksne
Siden november 2010 har Bare Egil og Aslag Guttormsgaard spilt mer enn 200 forestillinger av barneshowet sitt, som er i grenselandet mellom konsert og teaterstykke og med mye publikumsinteraksjon.
Hegerberg har tidligere kalt showet et dannelsesprosjekt for det norske folk.
– Hva legger du i det?
– Det er en bevisstgjøring av barn, der de rett og slett får høre noen litt ubehagelige sannheter om seg selv. I dagens samfunn er det ikke politisk korrekt å fortelle barn at de beviselig sett er langt dummere enn voksne, for man tror ikke de har godt av å høre det. Men det er jo tvert om. De gidder jo ikke anstrenge seg på skolen, så vi tar tak i at de må legge inn et gir hvis de skal komme noen vei.
Under showet tas det også tak i at barn er bråkete, og de får under showet lære noen verktøy for å holde volumet nede.
– Vi har en pedagogisk sang med eksempler fra dyreverdenen, for dyr driver jo ikke og skriker og herjer som barn gjør. Vi har også en sang som handler om at barn ikke kan regne, og en om hvor vanskelig det er å si unnskyld. Sangene er knyttet til hva som konkret skjer under forestillingen. Du kan vel nærmest kalle det en god, gammeldags musikal.
Hegerberg forteller at barna i begynnelsen av showet er vantro og oppskjørtet, men at han merker stor utvikling fra start til slutt.
– I løpet av forestillingen kommer de frem til at «jo, vi barn er kørka og bråkete.» På slutten er de fine og avbalanserte, og har større potensial til å bidra til samfunnet når de blir voksne.
Største publikummet til nå
Hegerberg synes det er hyggelig med en festival der barn og foreldre kan gjøre noe de sammen har glede av, og er spent på hvordan det blir å opptre på Juba Juba.
– Vi har aldri spilt for et så stort publikum før, og må nok gjøre ting litt annerledes. Det bruker å være veldig mye interaksjon, og det går jo ikke med flere tusen mennesker. Da er det fare for at revolusjonen starter på festivalen. Så av hensyn til rikets sikkerhet må vi kanskje moderere oss litt, så situasjonen ikke kommer helt ut av kontroll.
– Dere har litt paralleller til Knutsen og Ludvigsen, i og med at showet deres har elementer som de voksne kan le av men som går over hodet på barna. Er dere inspirert av dem?
– Det er jo noe vi har vokst opp med, og vi har nok fått innstillingen til barneunderholdning derfra. Det skal være gøy for oss å formidle det vi holder på med; vi tenker ikke «nå skal vi lage noe morsomt for barn».
– Mener du at det å gi ungene litt motstand er å ta dem på alvor?
– Ja, det vil jeg si. De vokser på det. Men det er mye latter mellom oss og barna under forestillingen, og vi har det gøy sammen.
- Trønderne er blitt flinkere til å kjøpe billetter
Noe å huske
Hegerberg sier han merker at barna har hatt en enorm kulturopplevelse etter showet, og at han blir fortalt at barna snakker som en foss om hva de har opplevd når de kommer hjem .
– Jeg er sikker på at dette er noe de kommer til å se tilbake på med varme følelser når de sitter på gamlehjemmet. Jeg ser for meg at de tenker: Jaja, livet mitt ble kanskje ikke all verden. Men jeg husker dette barneshowet med Egil og Aslag. Da følte jeg i hvert fall at jeg levde!