Under Jødisk kulturfestival denne helga vises en utstilling om jødisk innsats i motstandskampen under andre verdenskrig. Trondheim har lenge vært en sentral by for norske jøder. Mats Tangestuen, fagleder og historiker ved Jødisk Museum Oslo, vil i et foredrag lørdag trekke frem flere historier om trønderske jøders innsats under krigen.

– At det er deportasjonen med Donau og Auschwitz som dukker opp i folks bevissthet, er naturlig. Og sånn bør det nok være. Men det er flere aspekter ved historien, sier Tangestuen.

Han forteller at det i eksilmiljøene i Sverige, hvor norske motstandsfolk hadde flyktet, var det et omkved at jødiske menn snek seg unna militærtjenesten, og ikke ville slåss.

– Dette er en gammel antisemittisk myte, som vi også kjenner igjen fra andre land og lenger tilbake i historien også. Troen på at jøder ikke kan være lojale mot det landet de bor i, at de er kosmopolitter, er også en viktig ingrediens i den antisemittiske europeiske historien. Og den kommer i nye fasetter hele tiden.

foto
Fagmann: Historiker Mats Tangestuen fra Jødisk Museum Oslo holder foredrag i Synagogen i Trondheim lørdag.

Deltok på Hegra

Tangestuen forteller at over 150 norske jøder deltok i motstandskampen, som prosentvis er en betydelig andel, når en tar i betraktning at det var rundt 2000 jøder i Norge da landet ble okkupert våren 1940. Mange menn ble arrestert tidlig, og det var dessuten mange jødiske innbyggere som ikke hadde norsk statsborgerskap. Ifølge Tangestuen hadde deltok om lag ti prosent av jødene med norsk statsborgerskap, en høyere prosentandel enn resten av befolkningen.

– Flere var med i styrkene som kjempet de 62 dagene i starten. Der iblant var det tre trønderske jøder som deltok i kampene på Hegra festning i april 1940. Flere deltok i det gryende motstandsarbeidet i samme periode. Noen var aktive gjennom fagbevegelsen, andre gjennom kommunistiske grupper og Milorg, forteller Tangestuen.

Han trekker også frem at flere norske jøder ble rekruttert inn i politistyrker i Sverige, noen ble sendt til England og tjenestegjorde i norske avdelinger der, mens andre gikk inn i styrkene til andre allierte.

foto
Par: Hirsch Isaksen flyktet til Sverige i mars 1942, med broren Karl. Her møtte han Anna Fink, og de med tiden gift. Han ble senere sendt til England og var innrullert i de norske styrkene i Storbritannia, hvor han jobbet som oralkirurg i blant annet London og Callander.

Psykoanalytikeren

foto
Luftvåpenet: Martin Klein var navigatør i den norske 330-skvadronen under krigen.

Trondheimsmannen Martin Klein var en av dem som opererte utenfra. Først tok han del i kampene rundt Elverum i 1940, som infanterisoldat, og flyktet senere til Sverige. Fra Sverige kom han seg videre til Skottland på et av den norske handelsflåtens skip. Han fikk opptrening i Canada og deltok som navigatør i den norske 330 skvadronen. Brødrene Leif og Kai tjenestegjorde i den norske brigaden i Skottland, mens en annen bror, Josef, tjenestegjorde i den norske politistyrken i Sverige.

En annen trønder som dro utenlands var Josef Mendelsohn. Han studerte ved NTH og var i USA for å ta supplerende kurs i ingeniørfaget da krigen brøt ut. Han meldte seg for den amerikanske hæren og ble senere sersjant i en infanteridivisjon. Han var med i invasjonen i Normandie, hvor han gikk i land på Ohama Beach. Senere var han med i Ardenneroffensiven i 1944. I april 1945 var han med på frigjøringen av fangene som satt i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Der fant han fem jødiske overlevere fra Norge, der iblant søskenbarnet Julius Paltiel.

foto
Glede etter krigen: Josef Mendelsohn (nummer tre fra venstre) deltok i de amerikanske styrkene under andre verdenskrig og var med å frigjøre søskenbarnet Julius Paltiel fra en konsentrasjonsleir. Her står Pelle Hirsch (til venstre), Samuel Steinmann, Josef Mendelsohn, Julius Paltiel, Leo Eitinger og Assor Hirsch.

Fortellingen om de seks Abrahamsen-brødrene er en annen historie som belyses. David Abrahamsen var den mest kjente av dem. Han var lege og deltok blant annet som feltlege under kampene i Gausdal, sammen med sin kona Lova, som også var fra Trondheim. Han flyktet senere til USA, via Sverige, og ble en anerkjent psykoanalytiker.

– Han lagde profiler på massemordere som massemorderen David «Son of Sam» Berkowtiz, forteller Tangestuen.

Musikkfest

Jødisk kulturfestival tjuvstarter med en shabbatkveld i Quality Hotel Augustin fredag, med sang og musikk og mat fra det østeuropeiske jødiske kjøkken.

Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, og Daniel Kohn leder det hele. Lørdag åpner kulturminister Trine Skei Grande festivalen. Søndag er det bokbad med forfatter Bjarte Bruland som i fjor kom med boka «Holocaust i Norge», og NRKs Ole Torp leder debatten «Kan man fleipe med alt? Hvor går grensen for krenking?». Samme dag snakker Jorunn Dugstad om Victoria Bachke og hennes jødiske bakgrunn, fra biografien hun skrev om Bachke som var en sentral kvinne i norsk kulturliv. Festivalen byr også på en rekke konserter med jødisk klezmermusikk. Mames Babegenush kommer fra Danmark, Kleztory blander russisk, kanadisk og moldovsk folkemusikk, mens Alicia Svigals' Klezmer Fiddle Express kommer fra New York. Svigal er en av verdens ledende klezmerfiolinister, og har samarbeidet med folk som poet Allen Ginsburg og Led Zeppelins Robert Plant og Jimmy Page.

– Vi kan ikke bare ha de tunge historiene og debattene. Musikken er en viktig del av festivalen og det er noen fantastisk flotte band vi får hit denne helga, sier Tine Komissar i festivalledelsen.

foto
Utstilling: Tine Komissar i Jødisk kulturfestival inviterer til foredrag, debatter, forestillinger og konserter denne helga.