Førstkommende søndag skal fem nye artister innlemmes i Rockheims Hall of Fame, til tidløs heder og ære som bautaer i norsk musikkliv.

Musikkskribent og gitarist i Turboneger og Mirror Lakes, Knut Schreiner, har vært med i juryen som har valgt ut det fem som i år innlemmes i Rockheim Hall of Fame.

For Adresseavisens lesere vil han hver dag skrive noen uhøytidelige, entusiastiske og personlige ord om de fem artistene som står for tur i år.

PUSSYCATS: - De var like kule som The Kinks og The Who

TERJE RYPDAL: - Den kuleste fyren med den fineste dama

JAHN TEIGEN: - Begrepet karisma fikk et nytt innhold

Vi har også bedt ham skrive hva han mener om Trondheims store sønner DumDum Boys, et band som neppe trenger noen lengre introduksjon.

Schreiner om DumDum Boys:

«DumDum Boys hadde ikke vært noe annet enn gamle avisutklipp fra åttitallets musikkaviser som Puls og Beat, hvis det ikke var for evner som hever de over de fleste som prøver å starte band. Vi snakker om låtskriving, tekster, konserter og en velbalansert offentlig rolle, som må til hvis du skal ha en karriere over flere tiår i et lite land som Norge.

Essensen av DumDumBoys, synes jeg, er at de har noe av frekkheten og kicket man får fra bra rock – tøffe gitarriff og rytmer som alltid virker tidsriktige på en uanstrengt – uten at banaliteter og klisjeer blir dominerende. Det er alltid en god låt som skinner sterkest i overflaten.

Så har du tekstene. De har gått fra å være rare og uforståelige – i hvert fall for ikke-hasjrøykere! – til å bli en del av dagligtalen. Da jeg vokste opp var det Prøysen i skolesangboka. Når min datter begynner på skolen til neste år, er den utvidet med tekster av folk som Lars Lillo-Stenberg og Kjartan Kristiansen.

«Et av landets beste liveband»

Det er naturlig å  trekke fram Kjartan Kristiansen når man snakker om DumDumBoys – og all honnør til ham, som låtskriver og gitarhelt, og innehaver av den DumDumske «auraen». Men vi snakker om et Rockeband her. Mye av populariteten skyldes at de siden dag én har hatt status som et av landets beste liveband. I Prepple har man en av de store frontfigurene i norsk rock. DumDum Boys er heller ikke bare et band fra åtti-og nittitallet – mye av deres beste musikk er fra siste tiåret.

Det er kombinasjonen av forskjellige sterke personligheter og dyktige musikere og låtskrivere, som har formet bandets appellerende sound og gjort DumDum Boys til en kvalitetssikret opplevelse på scene og plate.

I kulissene skimtes også en manager fra Trondheim. Steinar Vikan har vært med fra starten – med en managerstil som minner mer om en Led Zeppelin-biografi enn et Bylarm-seminar, for å si det sånn.

«Har skrevet seg inn i den tidløse norske sangboka»

Da DumDum Boys albumdebuterte i i 1988 med «Blodig Alvor Na-na-na-na-na», fikk de umiddelbart status som det største i norsk rock - når alle sidene som betyr noe legges sammen. Denne posisjonen har de på mange måter beholdt gjennom snart tre tiår.

Med stort sett en samme besetningen, der en finner både den mest klassiske vokalisten og gitaristen i  norsk rockhistorie, har de gledet, inspirert og satt en høy standard for norsk rock på plater og scener ovenfor flere generasjoner.

Gjennom låtskriveren Kjartan Kritiansen har de skrevet seg inn i den tidløse «norske sangboka», og hans tekster har for lengst gått fra å være kryptiske ordspill og originale uttrykk, til å bli en del av vår hverdagssjargong.

«Norsk rock begynner og slutter med DumDum»

Bandet har nettopp sluppet en ny plate og man kan trygt slå fast at den moderne fasen i norsk rock begynner og slutter med DumDumBoys.

Da Dumdum Boys spilte på Hadeland Rockeklubb i 1989, var jeg så heldig å komme backstage - 14 år gammel. De signerte et hvitt håndkle fra Lunner alders og sykehjem: Prepple, Kjartan, Sola og Persi. Det hang jeg på veggen på gutterommet. Der hang det helt til jeg flyttet hjemfra, og jeg tror det fortsatt ligger et sted blant de gamle tingene mine.

Jeg ser fram til å være tilstede når DumDumBoys blir innlemmet. De er mye av grunnen til at jeg ble rocker og gitarist som 14-åring, og jeg tror jeg ikke trenger å utdype det noe mer».

Seremoni i Palmehaven

I forbindelse med Hall of Fame-seremonien i Palmehaven på Britannia førstkommende søndag, skal fem kapsler av syrefast stål fylles med musikk i form av iPoder, samt bilder og informasjon fra hver artist. I tillegg til en hemmelig ingrediens artistene selv velger.

Kapslene vil bli plassert på godt synlige steder rundt i Trondheim, etter et kort opphold til offentlig skue på Rockheim.

I fjor var det A-ha, Åge Aleksandersen, Alf Prøysen, Jokke og Valentinerne og Wenche Myhre som ble innlemmet i Rockheims Hall of Fame.

Juryen består, foruten Knut Schreiner, av Marit Larsen, Janove Ottesen, Larry Bringsjord, Marte Thorsby, Ivar Håkon Eikje og Petter Myhr.

foto
Satt i juryen: Knut Schreiner har vært med på å plukke nye navn til Hall of Fame, og kommenterer dem i Adresseavisen.