De er fire godt voksne menn, delvis gjemt bak hver sin instrument- eller datakasse. Bak dem flommer lyseffektene, foran står en hærskare søkkbløte trøndere med 3-D-briller.
Og de fleste koste seg med denne helt spesielle opplevelsen, selv om nokså mange (og nokså bløte) forlot åstedet før siste strofe av «Music Non Stop» var formidlet rett før klokken 23.00 fredag kveld.
Forholdet mellom menneske og maskin var svært sentralt den gangen Kraftwerk definerte sitt distinkte musikalske og filosofiske univers. Det er en enda mer relevant tematikk i dag. Og dessuten, få musikalske utøvere de siste 45 år har hatt større påvirkning på populærmusikken enn det Kraftwerk skapte på albumene Autobahn (1974), Trans-Europe Express (1977), og The Man-Machine (1978).
David Bowie, Brian Eno, britisk synthpop på 80-tallet og elektronikaen de siste tiårene er artister og bølger som skylder Kraftwerk enormt mye.
Scenebandet Kraftwerk utgjøres i dag av den eneste originalmedlemmet Ralf Hütter samt Fritz Hilpert, Henning Schmitz og Falk Grieffenhagen. De presenterer en merksnodig blanding av futurisme og nostalgi; iblandet en touch av protestmusikk.
Kraftwerk til Pstereo
Det er ikke greit å fastslå hvor stor del av musikken og for den del vokalen som er tatt med på boks og hvor mye som eventuelt blir skapt her og nå. Men når det gjelder Kraftwerk, så er liksom ikke det noe problem. Det er en del av pakken. Det er totalopplevelsen av Kraftwerk-universet vi blir med inn i. Det er fremmedgjort, det er kjølig, det er storslått, men det er melodisk – og midt oppe i det distanserte formidler på sitt vis en øm, menneskelig varme.
Settet de fremførte på Pstereofestivalen var sentrert rundt deres mest kjente låter, med solide høydepunkter både musikalsk og 3D-messig midt i, da gikk det fra «Man Machine» via «Spacelab» og deres største hit «The Model» til nostalgiske «Autobahn», sinte «Radioactivity» og hyllesten av sykling-estetikken i «Tour de France».
I år er Highasakite-stjernen frivillig under Pstereo
Pstereo er ennå ikke utsolgt
«Spacelab» hadde de feteste 3D-effektene og var dessuten låten Kraftwerk viste at de visste hvor de oppholdt seg i verden, med Nidarosdomen på storskjerm og Trondheim markert på verdenskartet. «Radioactivity» var likevel det sterkeste manifestet, med sterk motstand mot all bruk atomvåpen og atomkraft, med eksempler fra Hiroshima frem til våre dager. «We Are The Robots» hadde samme funksjon, fremtidsvisjon i sin tid, samfunnskommentar.
I all sin futurisme rommer Kraftwerk likevel også en stor del nostalgi. De formidler den fremtidsangsten, og den fremtidstroen som en gang var.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL