Forventningene var høye. Vi hadde hørt snakk om at 72 år gamle John Fogerty var i slag. Etter mange år uten at han har gjort seg særlig bemerket, hadde han endelig tatt til vettet og gjort det eneste fornuftige: Han hadde dratt på veien med sine aller beste låter, dem han skrev sammen med Creedence Clearwater Revival for nesten femti år siden.

Ryktene viste seg å stemme. Fogerty var i toppform fra han gikk på scenen på Sverresborg litt før klokka 21 til han takket for seg nærmere klokka 23. Han løp fram og tilbake på scenen, spilte gitar som en gud og sang strålende - i hvert fall på de sangene der stemmen hans kom til sin rett.

Han startet som han har gjort under hele turneen med «Born On The Bayou», «Green River» og «Travelin' Band», fortsatte med klassikere som «Susie Q» og «Up Around The Bend» og ga oss det første høydepunktet med «Who'll Stop The Rain».

De 10 000 publikummerne på Sverresborg var i alle aldre, men John Fogerty er selvfølgelig en mann med størst appell til de godt voksne. Samtidig viste det seg at også de som knapt var født da han skrev sine beste låter, har mange av dem under huden. Selvfølgelig brøt arenaen ut i allsang rett som det var, og smilene spredte seg til og med blant dem som sto bakerst, der lyden var atskillig spinklere enn foran scenen.

Svært få andre har en slik rekke med hitlåter å vise til. Creedence var nesten på høyde med The Beatles da de hadde sin korte gullalder. De var ikke like nyskapende, ikke like betydningsfulle for rockens videre utvikling, men de var en hitmaskin som pumpet ut en usedvanlig mengde bunnsolide sanger.

foto
Smekkfult: Konserten var utsolgt og ti tusen fylte Sverresborg da John Fogerty leverte sin hitparade. Foto: Kim Nygård

Vi fikk høre nesten alle sammen på Sverresborg. Fogerty ga seg ikke før han hadde spilt 26 låter, de fleste av dem fra 1969, årstallet som er mottoet for hele turneen. Enkelte av sangene er blitt spilt så ofte at de nesten er utslitt. Men til og med låtene med minst substans, som den nesten masete «Looking Out My Back Door», ble akseptable på Sverresborg.

Og vi fikk flere suverene høydepunkter, som soulklassikeren «Heard It Through The Grapevine» og «Long As I Can See The Light», Fogertys kanskje aller beste sang. Der fikk vi også høre at stemmen hans er like god som før. Selv kunne jeg ønsket meg flere slike dempede partier.

Men kvelden inneholdt god underholdning i to sammenhengende timer, og Fogerty viste hele veien at han er en glimrende gitarist, enda bedre enn mange av oss var klar over. Gitarspillet hans på «Ramble Tamble», en av de få låtene denne kvelden som ikke alle har i blodet, var suverent.

«Have You Ever Seen The Rain» og «Down On The Corner» var blant flere låter som satt som skudd før de tre ekstranumrene «Rockin' All Over The World», «Bad Moon Rising» og «Proud Mary».

Da virket det som om Fogerty hadde brent av kruttet. Det var helt i orden, for da hadde vi opplevd en mann som sto for en viktig del av soundtracket til barndom og tidlig ungdom for mange publikummere. Å se ham på scenen, i like god form som han var for nesten femti år siden, var en opplevelse.

Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO