Kulturskolens serie Kupp en klassiker har vært et årlig høydepunkt i fremvisning av vitalt teatertalent.

Gjennom kreativ nytolkning av «Peer Gynt» og «Antigone», «Et drømspill» og «Den stundesløse» har kulturskolegjengen delvis lyktes godt i å gi publikum nye innfallsvinkler til godt kjente stykker.

Bertolt Brechts «Baal» er han første, og ikke mest kjente stykke. Han skrev det som 22-åring. Stykkets tematikk med samfunnskritikk koblet med romantisk kunstnersinn, dekadent og seksuelt utagerende livsførsel og tilhørende hybris er sannsynligvis (forhåpentligvis?) ganske fjernt fra ungdommene på kulturskolen. Samtidig gjør nærheten i alder og samfunnsengasjementet stykket relevant.

Godt understøttet av Cirka Teater og regi-mentor Kjersti Haugen, har instruktør Kristin Nordstrøm og hennes ti skuespillere kastet Brechts originalmanus og omgjort kunstnerspiren «Baal» til bloggeren «Babe», Det er et av flere logiske og vellykkede grep i en handling satt i ungdomskulturen anno 2018, med tydelige narsissistiske trekk.

Babe, overbevisende autoritært spilt Marle Engevold Dromnes, er den alle vil være på god fot med. Hun manipulerer omgivelsene og blir gjenstand for betingelsesløs beundring. Mangelen på motstand kjeder henne, og hennes mangel på innlevelse i andres liv får tragiske konsekvenser. De ti blir snart ni, et vendepunkt i historien skjer da Babe selv også forsvinner. Analogien til utstemmingsprosedyren i realityshow er muligens tilsiktet. Mot slutten av forestillingen blir dekadensen blant ungdommen hektet på en større problemstilling. Bruk & kast er tematikk både i emosjonell og materiell betydning. Det overdådige forbrukersamfunnet generelt og plastproblematikken spesielt blir en integrert del av problematikken.

Det er fikst gjort, og stykket inneholder også en del morsom og sprek dialog. Men «Baal» er ikke noe veldig poengtert stykke, ikke det første jeg ville anbefalt et amatørteater å gyve løs på. Det kan lett bli mer styr og ståk enn egentlig handling, og en del anmasende scener er det avgjort i «Babe». Til gjengjeld finnes det også strålende enkeltscener, som i det definerende tablået da samtlige aktører drar opp hvert sitt speil.

Og dette er et fint stykke om man har ambisjon om å integrere teater, dans og musikk. Femårsjubileumsforestillingen er første gang Kulturskolen også mønstrer et skikkelig orkester i Kupp en klassiker.

Et par av sangene i «Baal» blir fremført i det timelange forestillingen, sammen et orkester tilpasset den dramatiske, sirkusaktige musikken. Brecht står også for melodiene, disse sangene når ikke opp mot hans senere samarbeid med Kurt Weill. Fint er det likevel, i likhet med forestillingen som helhet. Det er et ekstra pluss at årets forestilling vises på Gamle scene, som kler både Brecht og oppdateringene utmerket.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL