På 70-tallet ble totalt 14 bygninger revet for å gi plass til politihuset i Kongens gate. To av bygningene var sidefløyer til Frostating Lagmannsrett, som opprinnelig var kapellet i Tukthuset.

Gjenoppretter fasaden

- Vi ønsker å gjenreise fløyene, slik at denne delen av Tukthuset framstår slik den gjorde på 1700-tallet, forteller Trygve Bragstad, som sammen med Øystein Ekroll har kjøpt Tukthuset fra Entra eiendom.

Med dette grepet blir det også gårdsrom her, akkurat som før.

- I de nye bygningene er det planlagt 15 leiligheter for salg, hver på ca 100 kvadratmeter. Det har alltid bodd folk i husene her, og vi tror dette kommer til å bli et perfekt bosted, også for barnefamilier, sier Bragstad.

Frostating Lagmannsrett blir ikke berørt av de nye planene, og i bygningene som vender ut mot Kongens gate vil det fortsatt være kontor- og næringsvirksomhet.

Arbeidsanstalt for fattige

Tukthuset ligger på Kalvskinnet, et stille og tilbaketrukket område i sentrum av Trondheim. Mange kan nok ønske å bo her i dag, men det var definitivt ikke boligdrømmen for 238 år siden.

På 1700-tallet var Tukthuset en del av fattigvesenets omsorgsarbeid. I første halvdel av århundret var det først og fremst tvangsanstalt for prostituerte og kriminelle kvinner, før det etter hvert ble en straffeanstalt for løsgjengere, tiggere og kriminelle av begge kjønn. Menn og kvinner ble plassert i hver sin fløy, med kapellet strategisk plassert i midten. Straffearbeiderne hadde utsikt til gårdsrommet/luftegården, og de høye plankegjerdene rundt gårdsrommet forsterket inntrykket av at her var folk sperret inne mot sin vilje.

Porten inn til Trundhiem Byes Tugt-Huus lå i Kongens gate 85. Over portens høyre side sto: Hvo haver Tugt for Armod og Skam, Thi bygges der op et Tugt-Huus for ham. Og på høyre side: Kiærlighed søger hos de Fromme trolig, At skaffe dem Arbend, Tugt, Brød og Bolig.

- Folk bodde ikke her frivillig, men tanken var at et opphold her skulle bidra til at de klarte seg på utsiden etter endt soning. Noen ble rehabilitert og lærte håndverk de kunne leve av, kvinnene lærte å veve og sy, menn lærte å snekre, forteller Øystein Ekroll.

- Dersom noen sitter på leker eller andre ting som de vet er laget på Tukthuset, er vi veldig interessert. Også for å få tatt bilde, skyter Bragstad inn.

Vil fortelle historien

Historiene er mange, med stor spennvidde i tragiske menneskeskjebner som gjennom tukt og arbeid sonet sin straff bak de høye plankegjerdene. Ved Statsarkivet på Dora står hyllemeter på hyllemeter som forteller om rettsutviklingen. Her finnes også vevsprøver av stoff som kvinnene vedvde.

- Vi ønsker å bevare, åpne opp og formidle historien, sier Bragstad.

- Dette var et eget, lukket samfunn. De som jobbet her, bodde også her. På hjørnet av bygningen som vender ut mot Kongens gate lå direktørboligen. På taket, opp mot mønet, kunne vaktene åpne en luke og ha full oversikt over anlegget, forteller Ekroll.

Kjente romaner

Mange forfattere har skrevet historiske romaner, der Tukthuset er en del av historien.

I Knut Hamsuns «Markens grøde», møter vi Inger fra Sellanrå som tok livet av datteren sin da hun, i likhet med Inger, ble født med hareskår. Moren ble senere dømt for barnedrap og måtte sone sin straff i Tukthuset, eller Verkshuset som var forløperen. Det var slett ikke uvanlig at mødre som levde i fattigdom og fortvilelse, drepte sine barn på denne tiden. Barnedrap ble straffet med straffearbeid, ofte livet ut.

Den forfatteren som best beskriver Trondheim, sosiale forskjeller og forholdene ved Tukthuset, er trondheimsforfatter Kristian Kristiansen. Han ble for alvor kjent da han skrev trilogien om «Adrian Posepilt». Adrian ble forlatt på en trapp i byen, men funnet av en prostituert som tok babyen med til Verkshuset. Her vokste Adrian opp, blant horer og kriminelle kvinner - og bestyreren Tosten.

«Klokken på Kalvskinnet» er også skrevet av Kristiansen. I denne boka beskriver han tida, rettsoppfatningen og soningsforholdene på Tukthuset gjennom unge Daniel, som ble satt til livsvarig straffearbeid etter å ha stjålet en hest. Daniel finner kjærligheten i Gina Fryd, som havnet her etter å ha født et barn «i hemmelighet». Presten Morten Sommer, en selvhøytidelig mann, er sentral i historien og strever med å finne sin plass - som ektemann, sjelesørger i tukthuset og blant Trondhjems kondisjonerte.

Fottrinn på loftet

Spøkelseshistorier fra Tukthuset finnes også i rikt monn. Mange som har jobbet i bygningene forteller om uforklarlige fottrinn på loftet og i trappene, noen har sett dører gå opp og igjen, mens andre har følt nærvær av- og mener også å ha sett gjenferd. En britisk arkeolog som arbeidet i bygningene en periode, tviler ikke ett sekund på at det spøker på Tukthuset. Her snakker han om et typisk A-spøkelse.

Arkeolog Ekroll, som kjenner hver stein i Nidarosdomen, bekrefter at det er spøkelser på Tukthuset.

- Javisst, det er naturlig på et sted som dette.

Vil formidle historien

De nye eierne er ikke redd spøkelser, og venter nå på at omreguleringsprosessen går sin gang.

- Det tar omtrent ett år før den er klar, og vi kan sette planene ut i live. Dersom vi får de godkjenningene vi trenger, sier Bragstad.

Bragstad og Ekroll kjøpte den fredede bygningen på Kalvskinnet av Entra eiendom. Ekroll er forsker og spesialist på bygningsarkeologi, og ansatt ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider. Bragstad har hatt mange ulike roller i trøndersk politikk og næringsliv, og er i dag avdelingsleder for kommunikasjon i Arbeidstilsynet. De har begge en sterk interesse for kulturminnevern og byhistorie.

foto
Fredet: Dette er landets eldste institusjonsbygg i sitt slag og er fredet. Tukthuset i Kongens gate 85 var tidlig en sosial institusjon, og bygget på grunnen av Verkshuset som brant ned i 1681. Senere ble det tukthus, straffeanstalt, landsfengsel og Trondheim kretsfengsel avd. C. Foto: Adresseavisens arkiv
foto
Dørklokke anno 1733: - Denne gamle dørklokken skal restaureres, slik at den kan brukes igjen, sier Øystein Ekroll. Foto: Marthe Hårstad
foto
Vil bygge 15 boliger her: Trygve Bragstad og Øystein Ekroll har kjøpt Tukthuset fra Entra eiendom, og planlegger to nye fløyer på denne delen av Tukthuset. - Vi ønsker å gjenreise kvartalet slik det var i 1733, og får plass til 15 leiligheter. Foto: Marthe Hårstad
foto
Klokken på Kalvskinnet: Trondheimsforfatter skrev romanen med samme navn. Gjennom unge Daniel, som ble satt til livsvarig straffearbeid for å ha stjålet en hest, skildrer Kristiansen tida, rettsoppfatningen og soningsforholdene på Tukthuset. Foto: Marthe Hårstad
foto
Ut mot gårdsrommet: Dette vinduet, formet som et kors, ser man i dag på galleriet i Frostating lagmannsrett. Opprinnelig var dette et vindu i Tukthusets kapell. Foto: STEINAR FUGELSØY
foto
Anlegget anno 1733: På bakre del av modellen ser man hvordan sidefløyene dannet et gårdsrom. Foto: Privat