«Nei og atter nei» kom ut høsten 2016, til veldig gode kritikker. Lykke hadde en god følelse. Enn om den selger 5000 eksemplarer, tenkte hun.
Nå har den rundet det tidobbelte.
- Det skjedde noe sommeren 2017, da paperbackutgaven kom ut, sier Nina Lykke. Nå skjer det noe nesten hele tiden, i Tyskland, Sverige – og nå også Danmark, der den nettopp er utgitt. Lykke er blitt vant til å google navnet sitt hver morgen. Det har nærmest blitt en mani, en uvane hun irriterer seg over.
Endelig kom «hva har du på grillen»-spørsmålet
- Fra i fjor sommer har jeg gledet meg til intervjuer med spørsmål som «Hva har du på grillen?». Hermed har det skjedd, nå kan jeg vel kalle meg kjendis, spør Nina Lykke. Det er grunn til å understreke at hun gjør det med glimt i øyet.
Nå blir det øl å få i skolegården
Vi treffer henne på bar, midt på formiddagen, midt i Oslo. Men vi drikker alkoholfritt da. Uka før var hun noen dager på besøk i Trondheim, uka etter dro hun på forfatterbesøk i Stockholm.
Trondheim – Stockholm – Oslo
Dette er de tre viktige byene i Nina Lykkes liv. Trondheim er byen hun ble født i, det er byen der hennes ene datter nå studerer psykologi, og byen der store deler av slekten hennes bor (blant annet kjøpmannsonkelen Trond), byen som hun ikke skjønner at folk arbeider i, for hun oppfatter den som et sted å ha ferie i, hver sommer og jul så lenge hun kan huske.
Stockholm er byen familien flyttet til da Nina var et halvt år og flyttet fra før hun var tre, men som hun fremdeles har et sterkt forhold til. Oslo er byen hun har bodd i siden, og som er åstedet for hennes gjennombruddsroman som kretser rundt en familie på fire. Ganske lik, men også ganske forskjellig fra hennes egen.
Vi som har det så bra
Hun skulle egentlig verken skrive en skilsmissebok eller en satire. Utgangspunktet for boka er alt som kan skje med oss, selv om vi har det bra, sier Nina Lykke.
- Det underlig at det går såpass bra med de fleste av oss, ut fra alt som til enhver tid kan gå galt. Jeg er fascinert av hvor godt det flyter. Men så blir det jo ikke interessante bøker av å fortelle om alt det som er bra, sier Lykke.
Hopper etter Åge i Royal Albert Hall
Boka beskriver forholdet mellom Jan og Ingrid i 50-årene, deres to bortskjemte sønner – og Jans yngre elskerinne Hanne, på en måte der alle blir skildret en med viss sympati, men også med et skeivt, satirisk blikk.
Depresjon eller latter
- Det er to måter å reagere på boka på, enten å bli deprimert av alt det ille som skjer, eller å se det komiske i det, oppsummerer Lykke. På responsen virker det som de aller fleste har havnet på sistnevnte side. Like mye som en bok om samliv, er det en historie som beskriver situasjonen i en tid og i et land der det ikke er nok å ha det helt bra, så lenge det finnes folk som har det enda bedre – og oppdateringene i de enda mer vellykkedes liv aldri er lenger enn et klikk unna.
Storforlangende på alle fronter
- Vi er storforlangende på alle fronter, noen har begynt å spørre om hvorfor boka mi ikke er utgitt i England, sier Lykke.
- Det hadde jo vært veldig gjevt, men det kan jeg ikke henge meg opp i så lenge den har vært inne i salgslistene og er trykket i nytt opplag i Tyskland, at den nettopp er gitt ut i Danmark, at Polen og Sør-Korea står for tur. Tenk noe så merkelig, at boka mi skal ut i Korea, sier Lykke.
Det mest bemerkelsesverdige er likevel bokas suksess i Sverige etter utgivelse 17. mai. Den er blitt anmeldt svært mange steder, og unisont bejublet.
Nominert til Årets bok i Sverige
I Norge kom suksessen smygende, i Sverige har vært fullt trykk fra første stund. Den er nominert til «Årets bok i 2018» i nabolandet, sammen med blant andre A.J. Finn, Kjell Westö og Mikael Niemi. Den endelige kåringen skjer ikke før i august, så Lykke kan sole seg i glansen av å være nominert en god stund ennå.
Men fortsatt kan ikke noe måle seg med følelsen da den første boka ble antatt. Hun var på det tidspunktet 45 år, hadde for alvor startet skrivingen da hun var 35, stått opp klokka fem og jobbet med diverse manus før familie og jobb tok over oppmerksomheten.
Nå skriver hun på heltid, har tonet ned jobben som grafisk designer – lager fortsatt omslag for Universitetsforlaget. Det er fint å holde fast på at hun har et annet yrke, en annen bakgrunn.
Når blir man forfatter?
- Føler du deg som en forfatter?
- Ikke helt. Jeg synes det er litt ambisiøst å kalle meg selv det. Jeg sier gjerne at jeg er grafisk designer om jeg blir spurt. Men nå er det ikke så mange som spør lenger, flere som vet jeg har skrevet noen bøker, sier Nina Lykke.
- Og du skriver på ny bok nå?
- Ja, dette blir den vanskelige fjerdeboken, sier Nina Lykke.
Gullet på kistebunnen
- «Nei og atter nei» slutter på et vis som gjør at mange forventer en oppfølging?
- Ja, det ligger noe i luften. Men det blir vanskelig for meg å ta opp tråden med en gang. Jeg har sugd ut det jeg kunne av personene inntil videre, så jeg har litt vanskeligheter med å ende opp som oppfølger-forfatter. Om jeg ikke passer meg, kan jeg fort være ved «Rocky 5».
Så den kommende boka blir en annen historie. I slekt med «Nei og atter nei», men sett fra en annen vinkel.
- Og så kan du alltids ha en fortsettelse av «Nei og atter nei» liggende, som ditt gull på kistebunnen?
- Akkurat. Det kan jo godt være jeg vil få bruk for det, allerede ved den vanskelige femteboka, gliser Nina Lykke.