To operaer som skildrer elskov på tvers av generasjonene står sentralt på programmet når søsterfestivalene Barokkfest og Spor starter samtidig neste helg.
- Vår oppsetning av «Pygmalion» blir den første i nyere tid der en hel barokkopera blir spilt på originalinstrumenter, sier Thea Selliaas Thorsen.
Hun representerer Spor, festivalen for oversatt litteratur og idéhistorie, men samarbeider tett med Barokkfest. Dobbeltarrangementets musikalske begivenheter blir ofte belyst gjennom foredrag. Ulike kunstuttrykk blir koblet tett sammen under det som skjer hele neste uke.
Statuen som blir levende
«Pygmalion» blir framført i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders steinhuggerverksted, noe som passer godt, siden den handler om en steinhugger som forelsker seg i sin egen statue, en statue som til hans store tilfredsstillelse blir levende.
Mens denne oppsetningen forteller om tiltrekningen mellom en eldre mann og en ung kvinne, er forholdet motsatt i «Venus og Adonis», der den modne kjærlighetsgudinnen forelsker seg i den unge guddommen for skjønnhet og begjær.
Barokken på 1600- og 1700-tallet var en periode der en sterk gudstro gjennomsyret tilværelsen. Likevel var tidens kunstneriske uttrykk langt fra puritanske. Mye som ble skapt, har tvert imot et sanselig og erotisk preg.
Thorsen har tidligere fordypet seg i Ovid, en dikter med et sterkt erotisk preg.
Kontrast mellom kropp og sjel
Thea Selliaas Thorsen, førsteamanuensis i latin og klassiske fag, forteller at religionen og erotikken lett lot seg kombinere, blant annet fordi mange sanselige fortellinger og myter ble tolket som allegorier.
- Kontrasten mellom det verdslige og det høystemte er noe av det som preger festivalen, sier hun.
Etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har åpnet det hele kommende lørdag, kan publikum velge mellom en serie ulike musikalske og litterære begivenheter.
I tillegg til operaforestillinger og konserter, kommer blant andre Jan Erik Vold. Han skal snakke om Horats’ verk «Ars Poetica», som for første gang er gjendiktet til norsk.
Verdens første kjendis
Det er den unge trondhjemmeren Peter Astrup Sundt, første student som har tatt mastergrad i latin ved NTNU, som står for gjendiktningen. Oversettelsen inngår i et oversettelsesprosjekt ledet av Thea Selliaas Thorsen som er blitt til i samarbeid mellom NTNU og Gyldendal.
Blant mange andre gjester under festivalen er også britiske Nicholas Cronk. Han leder The Voltaire Foundation ved universitetet i Oxford og anses som verdens fremste Voltaire-ekspert. Utgangspunktet for foredraget hans er at Voltaire kanskje var verdens første kjendis.
- Cronk har lenge villet komme til Trondheim fordi NTNU-Gunnerusbiblioteket har i sine samlinger et brev som Voltaire skrev i 1745. Brevet blir presentert under forelesningen, forteller Thea Selliaas Thorsen.
