- Jeg har overtatt en mengde dokumenter fra slektninger, som tilhører familien Knudtzon og Müller. De har ligget i depot på skrivebordet hjemme hos meg, og med småbarn er det alltid en viss risiko, så jeg er lettet over at de nå er i sikkerhet i Gunnerusbiblioteket, sier Trond Åm. Han er selv etterkommer av den mektige Knudtzon-familien.
Regning på 18 millioner fra Riksantikvaren kan velte Killi-Olsens planer om kunsthus i Trondheim
- Kommunen har ikke løftet en finger for å fremme Trondheim som middelalderby
Knudtzon-familien
Hans Carl Knudtzon (f. 29. januar 1751 - d: 16. desember 1823),var en mektig og betydningsfull kjøpmann i Trondheim på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Knudtzon var opprinnelig fra Danmark, men kom til Trondheim som ung mann og begynte å jobbe for forretningsmannen Broder Lysholm. Da Lysholm døde i 1772 sørget han for videre drift og tok over forretningen i 1797. Hans Knudtzon & Co hadde sin egen handelsflåte, med mer enn 20 skip. Knudtzon var mektig, og hadde flere ledende posisjoner i Trondheim. Han var borgermester i årene 1802-1806, og deltok på det første overordentlige Storting i 1814, som stortingsrepresentant fra Trondheim. Etter hans død ble firmaet videreført av sønnene Christian Knudtzon, Broder Lysholm Knudtzon og svigersønnen Lorentz Johannsen.
- Overraskende funn
De gamle, håndskrevne dokumentene er datert fra 1700-tallet og fram til slutten av 1800-tallet. Her finnes attester, utnevnelser og såkalte «konge-papirer», og det er særlig to som skiller seg ut.
- Jeg har jo bladd i papirene, og ble veldig overrasket og glad da jeg fant det originale testamentet til Broder Lysholm Knudtzon, som donerte boksamlinga si til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek i 1864. Det er et unikt funn, sier Åm.
Middag for Carl Johan
Et mer kuriøst funn er den håndskrevne gjestelista, ført i penn av Hans Knudzon selv, i anledning en middag han holdt for Carl Johan og prins Oscar i 1815. (Carl Johan ble konge i Norge i 1818.)
I materialet finnes også en rekke dokumenter som tilhører familien Müller. Carl Arnoldus Müller var rektor ved Katedralskolen, ordfører i Trondheim, og skrev blant annet librettoen til Norges første opera, Fredkulla av M.A. Udbye. Her finnes også brevveksling som familiemedlemmer har hatt med Mathias Conrad Peterson, 17. mai-togets far og mangeårig redaktør av Adresseavisen.
Får eget Knudtzon-arkiv
I forbindelse med overdragelsen skal alt materiale som Universitetsbiblioteket og Statsarkivet har om familien Knudtzon fra før, samles i et eget Knudtzon-arkiv.
- Det er ganske spesielt at dokumentene har overlevd så lenge i privat eie, mener Åm.
- Vi kommer til å digitalisere materialet, og på den måten blir de offentliggjort for alle som er interessert, sier Erlend Lund, bibliotekar ved Universitetsbiblioteket.
- Det er grunn til å tro at mange sitter på historisk verdifullt materiale som burde doneres til offentlige arkiver. Jeg har forståelse for at noen vegrer seg for å gi fra seg gamle familieskatter, men på et eller annet tidspunkt blir slike dokumenter interessante for offentligheten, og da bør de også forvaltes av det offentlige. Med dagens digitale muligheter vil det også gjøre dem tilgjengelige for langt flere. Så lenge de ligger i esker og kister på private loft og i kjellere, er det få, om noen, som vet at de fins, og fagfolk vil ikke kunne vurdere dem. Det er verste er at de kan gå tapt. Det synes jeg folk kan kjenne litt på, og heller gi dokumentene de besitter til arkiver som vet hvordan slikt materiale skal tas vare på og forvaltes, sier Åm.
- Disse dokumentene har ingen pengeverdi, men de har stor kulturhistorisk verdi, sier Lund.
Kulturen vil ikke til fylkeskommunen