- Man kan si jeg er pessimist, sier Nesser. – Se på Syria, se på Korea, og se på Polen.

Den svenske forfatteren var på besøk i Warszawa på Polens nasjonaldag, og gikk i tog som man skal på en slik dag. Men han skvatt da han oppdaget at halve toget gikk under naziflagg. – Tenk deg, om det hadde vært sånn i Norge på en 17. mai, sier Håkan Nesser.

Sist vi møttes var for to år siden. Nesser var pessimistisk da også, han serverte en dommedagsprofeti om en verden ett år fra da, der Putin og Trump var ledere for verden to mektigste nasjoner.

Alle vet han er en idiot

- Det var en «høyoddser» den gang, men nå er vi der, – og Trump er fortsatt ved makten. Først trodde vi at han aldri ville bli valgt, så at han aldri i verden kom til å holde et år. Alle tenkende mennesker vet at han er en idiot, og så har han verdens viktigste jobb, sier Håkan Nesser og legger til: – I virkeligheten kan alt skje, i fiksjonen finnes det grenser. Jeg kunne ikke operert med en president som Trump i en roman, det ville fremstått for urealistisk.

Vi snakker med ham igjen fordi han har kommet ut med en ny roman i Norge, «Eugen Kallmanns øyne», der han bruker egne erfaringer som skolelærer på 90-tallet. Også den gang var det uro i lufta, i boka representert med en konflikt mellom innvandrere og en gjeng nynazister på ungdomsskolen der handlingen foregår.

LES ANMELDELSEN: Dypt menneskelig spenning

- Folk tok ikke høyrevinden på alvor den gangen. Og da var det jo dumskaller, enkeltstående outsidere, som sto bak. Nå er det mye mer organisert, og i mange flere land, sier Nesser. Han har vært på to arrangement det siste året der Svenskarnas parti, med rasistiske og nazistiske røtter, tok over hele showet og medieoppmerksomheten. Almedalsveckan i Gotland og bokmessen i Göteborg.

- Man får inntrykk av at de er langt flere enn de er når de blir tatt så alvorlig, men så er det galt å late som det ikke eksisterer som mange gjorde på 90-tallet. Det er ikke lett å velge strategi.

Ø for Østersund?

Håkan Nesser begynte å skrive «Eugen Kallmanns øyne» mens han var på besøk i Østersund. Kanskje det er derfor han kaller den store byen i boka Ø og bygda i boka er K. (for Krokom). Det passer med den øvrige geografien i boka. Men forkortelsene kan minst like gjerne være Kumla og Örebro, der forfatteren vokste opp.

Et viktigere poeng i boka enn geografi er formidlingen av at skolen er full av engasjerte elever og lærere som vil noe. Inntrykket man ellers får både i Sverige og Norge er av en skole i krise.

Skolen bedre enn sitt rykte

- Det var siktemålet mitt også, jeg ønsket å få frem hvor mye bra som faktisk skjer i den svenske skolen. At handlingen er 20 år tilbake i tid er ikke fordi det var bedre da, men fordi jeg ikke kan så mye om skolen nå for tiden.

- Men mulig den er mer strømlinjeformet nå, slik at det kanskje ikke finnes så mange lærere som Eugen. De som er veldig rare, men veldig flinke, kanskje litt alkoholiserte, litt utenfor det aksepterte, men populære blant elevene. Jeg hadde flere sånne i min oppvekst, jeg lurer på om de kanskje er borte nå.

Funnet opp sin egen sjanger

Håkan Nesser har skrevet rundt 30 romaner, noe er krim, noe er ikke krim. stadig oftere er han midt imellom, en spesialdistanse han selv kaller for semi-krim.

- Krim er jo et glimrende redskap for å skrive om menneskelige vilkår, men jeg er ganske så lei det faste mønstret i klassisk politikrim. Nesten alt som utgis er innenfor dette formularet. Krim dominerer for mye, men ikke fullt så mye som for 5–10 år siden. Når jeg er på en flyplass nå, finner jeg bøker som «Bienes historie» av Maja Lunde og «Svøm med den som drukner» av Lars Mytting. Folk vil ha gode historier de kan leve seg inn i, og når skjønnlitterære forfattere byr på episke historier, er det ikke like stort behov for krimmen, mener Håkan Nesser.

Samler sine to helter i samme bok

Han kommer faktisk med ny krim også snart. Etter at forlaget hans har mast både på en ny bok i hans avsluttede serie med politimannen Barbarotti, og hans forlengst avsluttede serie med politimannen Van Veeteren. For å «få slutt på maset» (smilefjes) har han skrevet en bok der begge er med, «De venstrehendtes forening» starter i Van Veeterens fiktive univers, og ender i Sverige der Barbarotti blir en bifigur.

I høst utgis også «Intrigo», en bok der gamle og nye kortromaner er samlet. - Noen av dem har vært utgitt i Norge, som «Kjære Agnes», noen ikke. Anledningen er tre filmer regissert av Benjamin Alfredson, med engelsk dialog og internasjonale skuespillere. - Jeg har sett noe, det er fantastisk å oppleve Ben Kingsley fremstille en av mine figurer, sier Håkan Nesser, som til tross for å påberope seg en pessimistisk grunnholdning er en blid og humoristisk samtalepartner.

Artig kar, Calle ja

Smilet og latteren kommer for eksempel frem da vi oppdager at vi har en felles bekjent i Calle Fegth, som før var en markant restaurantmann i Trondheim, nå driver en populær vinbar på sommerstid på Gotland, der Nesser bor stadig større deler av året.

- Artig kar Calle, ja, skratter Nesser, og vi blir enige om at neste møte bør bli på Gotland over Calle Fegth og Jon Bertelsens nye urtebrennevin Two grumpy old bastards ...

foto
Begynte på boka i Østersund: Men det er ikke bare derfor byen i Håkan Nessers siste roman lyder forkortelsen Ø. Foto: Kristin Svorte, Adresseavisen
foto
Den pessimistiske krimforfatteren: Håkan Nesser er bekymret for verdenssituasjonen. Men humoren har han i behold. Foto: Kristin Svorte, Adresseavisen