Adresseavisen er glad i å feire vi også, og vårt jubileum er at det i disse dager er 29 år siden vi skrev vår første anmeldelse av en DeLillos-konsert.

Anmeldelsen sto på trykk 26. mai 1986, to dager etter DeLillos første konsert i byen, på en glissent besatt The Ritz (Skansen). Neste gang bør det bli fullt hus, formante vår anmelder Sindre Kartvedt, som var full av lovord om det ferske bandet. «Glitrende vidd, renhårig dyktighet ...oppkomme av varm og leken melankoli... sjeldent uskyldig og tiltalende sjarm...det beste som har skjedd trioformatet siden «Police» var blant formuleringene i en anmeldelse som også fremhevet den svært gode stemningen i salen.

Like morsomt nå

– Jeg husker godt konserten og har faktisk opptak av den, og det var ikke bare publikum som hadde en fin kveld. Det snedige er at vi har det minst like morsomt nå. Det å spille i band har sine konjunkturer, og nå er vi inne i en periode da det er utrolig stas å spille sammen. og så er vi et enda bedre band enn den gangen. Vi ser ikke like bra ut, men er altså et bedre band, sier Lars Lillo-Stenberg.

– Hvordan vi ser ut har kanskje aldri vært et stort poeng for DeLillos, men vi fikk jo høre den gangen at vi hadde en viss sjenert sjarm, ler han.

Låter fra fire tiår

Repertoaret på spillingene i 2015 vil som alltid inneholde en del av låtene de spilte i starten, men ikke bare det. Alle fire tiår bandet har eksistert vil være representert. Mange av låtene er velkjente, men det dukker opp noen overraskelser også. I høst skal bandet spille gjennom alle de godt over 200 låter de har spilt inn, ett og ett album skal formidles på diverse Oslo-scener.

– Vi møtes hver uke på øving, for å gå løs på et nytt album. Det er inspirerende, sier Lars Lillo.

– Er det noen av låtene i katalogen du helst aldri ville ha spilt igjen?

Med barnekor

– Det er nok noen låter jeg er lei av, som kan føles kjedelige å spille på øving. Men på konsert er det annerledes, det oppstår noe i kontakt med publikum – og så vet vi jo at publikum ikke har hørt låtene like mange ganger som oss, sier Lars Lillo-Stenberg, som oftere har det stikk motsatte problemet med låtene, at det tar mange år før han føler at bandet virkelig får til låter live.

– «Neste sommer» er vår største suksess, men det tok fem år før jeg følte vi fikk den til live, før jeg sluttet å grue meg til vi kom til den på konserter.

Den kommer garantert i Olavshallen fredag, i en konsert der et sammensatt kor av elever fra Byåsen og Nyborg skole skal synge sammen med bandet i «En smak av honning» og tre andre låter. Repertoaret er ikke hundre prosent spikret ennå, men Lars Lillo tror ikke konserten vil skille seg veldig fra vanlige opptredener med stående publikum. Både den innadvendte og den utagerende siden av bandet vil finne sin plass.

Begynte med en liten dings

Måten Lars Lillo-Stenbergs skriver tekster på har ikke endret seg vesentlig siden han skrev sin første norske tekst på en hyttetur alene som tenåring.

– Jeg var ensom og en smule engstelig, og skrev tanker rundt at jeg syntes det ville vært ok om noen kom på besøk. Da formuleringen «Livet er en liten dings» var nede på papiret følte jeg at jeg hadde noe, sier Lars Lillo-Stenberg, som har fulgt samme oppskrift senere. Notere dagligdagse betraktninger og se hva som dukker opp.

Alltid vært nostalgisk

- Det kler egentlig Delillos godt å se tilbake. Det var helt fra starten et nostalgisk element i Delillos-universet?

–Det stemmer vel det, selv om tekstene våre ikke er blottet for fremtidsvisjoner. Å tenke tilbake er jo en måte å leve i nåtiden på det også, sier Lars Lillo, før han stopper et øyeblikk, tygger på sin egen formulering og ler fornøyd. Kanskje den dukker opp i en sangtekst?