Nå er hun tilbake i byen hun forlot for to år siden, for å ferdigstille albumet «Two Worlds» -–artistens statusrapport om livet i limbo mellom Inderøy og Nashville.
Musikalsk har hun forlatt de store arrangementene fra forrige album «Starting All Over», til et mer nakent lydbilde med tekstene, melodiene, hennes egen stemme og gitar i fokus.
- Det er skummelt å stå så nakent frem, men det føltes rett, og som den eneste måten å gjøre det på, sier Ida - og tenker kanskje da spesielt på første smakebit av albumet, låten «The Greatest Love», som ble sluppet sist fredag.
Med Ida Jenshus inn i stua
Enda tettere på Ida
Mange slags kjærlighet
- Det er den av sangene på albumet som har vært med meg lengst. Jeg spilte den på solokonsertene i Norge i fjor, for publikum i USA også, og jeg følte den fikk en spesielt varm mottagelse fra publikum. Det er en viktig låt for meg. Det en spesiell stemning i verden for tiden, og desto viktigere å bringe inn håp, og tørre si at vi trenger kjærligheten til hverandre, sier Ida Jenshus.
- Men dette er vel også en helt konkret kjærlighetserklæring til en helt konkret person?
- Det er mye som tyder på det, ja, sier Ida, og smiler lurt. Det er første gang hun skriver en så konkret sang om lykkelig kjærlighet, det er gjerne lettere å skrive om kjærlighet når den er tapt.
Ingen mørk rocker
- Jeg er ikke egentlig så mørk og mystisk, sier Ida Jenshus.
- Det er ikke noen ren partyplate du gir ut nå heller da?
- He, he - ikke akkurat det da, medgir Ida.
Albumet er spilt inn i alt fem studioer, låven utenfor Nashville, Blackbird studio i sentrum i samme by, Sørgården studio på Ler, Propeller i Oslo og nå altså hos Pål Brekkås i Brygga i Trondheim.
Marthe dokumenterer rockens stjerner
Åge, Ida, Paus og Eggum på samme scene
Gjermund Larsens fele
Idas egen gitar er viktigste instrument, men det er absolutt også andre elementer på plass, blant annet fiolin og cello, bassen til Alison Krauss' bror Viktor Krauss, lapsteelen og elgitaren til Alexander Pettersen, og ikke minst fela til Gjermund Larsen. En så tydelig link til norsk folkemusikk som hans bidrag innebærer, er et nytt element i Idas musikk. Hun måtte kanskje reise såpass langt for å finne det som lå nærmest stuedøra.
Hun har «bodd i kofferten» siden hun forlot Trondheim. Det har vært i en brytningstid privat, musikalsk og jobbmessig, noe de nye låtene avdekker.
Produserer for første gang selv
Vi får høre flere av låtene på «Two Worlds», som ennå ikke ferdig mikset og mastret. Den sterkt personlige «April Child» slår an tonen. Ida starter bokstavelig talt ved begynnelsen, med egen fødsel.
Hun har erobret stadig større del av den kunstneriske prosessen, skriver tekst og melodi, synger og spiller gitar - og for første gang er hun selv produsent av et album.
Med Souther og Trondheimsolistene
- Det er viktig for meg, men det er også viktig å ha støttespillere. Jeg har sugd lærdom av mange opp igjennom årene, sier Ida og nevner Håkon Gebhardt, Alex Pettersen, Kåre Vestrheim og Pål Brekkås. Hun kunne sikkert nevnt fler, og i hvert fall den meritterte countryveteranen JD Souther, som er hennes nærmeste samarbeidspartner i USA.
Souther er gjest også på norgesturneen til Ida i kjølvannet av albumutgivelsen. Sentrale på den turneen er konsertene i Oslo Konserthus og Olavshallen (19. november), der Trondheimsolistene er med.