- Det har vært flere attentat mot jødiske institusjoner i Europa de siste årene, sier Geirmund Lykke (KrF).

- Understrømmer i Vest-Europa i vår tid viser stort behov for kompetanse- og holdningsskapende arbeid mot antisemittisme. Undersøkelser gjort i store befolkningsgrupper viser dessverre at det ligger slike holdninger latent, sier han.

Tanken har slått Rita Abrahamsen: Gjør vi samme feil nå som i 1940, da jødene ikke så skriften på veggen?

Siden oppstarten i 1997 og frem til for få år siden har driftsutgiftene til Jødisk museum vært dekket av Det Mosaiske Trossamfunn (DMT), som holder til i samme bygg på Kalvskinnet i Trondheim sentrum.

Nær konkurs i 2013

Etter hvert klarte ikke DMT lenger å ta kostnadene. Etter å ha fått nei til statlig driftsstøtte to år på rad, var museet nær konkurs i 2013.

Heller ikke de siste par årene har museet fått uttelling i selve statsbudsjettforslagene, men gjennom forhandlingene på Stortinget, forteller styreleder Frank Jenssen.

- Både Venstre og KrF har bidratt. Gjennom sitt alternative budsjett ønsket KrF en styrking av de jødiske museene som en del av en handlingsplan mot antisemittisme. Det tok de med seg til siste slutt i de dramatiske statsbudsjettforhandlingene i høst. Det endte med tommel opp fra alle partiene, forteller Jenssen.

Det betyr at museet i 20-årsjubileumsåret 2017 får nesten 1,9 millioner kroner i driftsstøtte fra staten.

- Det er helt uvurderlig for oss. I tillegg får vi videreført støtten fra Trondheim kommune på 400 000 kroner. Det betyr at grunnplanken vår begynner å bli ganske trygg, sier Jenssen.

Ny direktør i september

Geirmund Lykke sier KrF gjennom flere år har arbeidet for å sikre støtte til museet, som han mener er et viktig bidrag i en samlet plan for å bekjempe antisemittiske holdninger.

- For KrF har det vært viktig å forsøke å skape rettferdighet etter all urettferdigheten under krigen. I tillegg er jeg opptatt av vilkårene for utøvelse av tro i sin alminnelighet. Alle barn skal ha den kunnskapen som gjør dem trygge på hvor de står i livet, sier Lykke.

Museet gir en fremstilling av jødisk historie, kultur, identitet, høytider og seremonier gjennom to utstillinger: Den permanente utstillingen « ... og du skal fortelle dine barn» som forteller om trondheimsjødenes skjebne under andre verdenskrig, og «Fra Shtetl til Stiftsstad» som beskriver jødisk liv i det nordenfjelske.

I september ansatte museet sin første direktør, historikeren Bjarte Bruland som har norske jøder som spesialfelt. Formidlingsansvarlig ved museet er Lisa Rebekka Paltiel, barnebarn av Julius Paltiel, en av få norske jøder som overlevde Holocaust.

Ny Holocaust-utstilling

- Det viktigste arbeidet nå blir å lage ny utstilling og sikre de utstillingene vi allerede har. Vi arbeider med en nettløsning på formidlingsprosjektet «Jødiske fotspor mot nord» og ønsker å se på om vi kan utvide åpningstidene. Vi har også noen bygningsmessige utfordringer, forteller Paltiel.

Museet er i startgropa med å få etablert en ny krigsutstilling. Men det er ressurskrevende og vil ta tid. Jenssen sier ambisjonen er å få huset til å fungere som museum.

- Vi er godt forspent på formidlingssiden, men trenger å knytte til oss ulik kompetanse som museet trenger. Vi trenger også å samle inn flere gjenstander og historier. Synagogen i huset er antakelig vår største museumsgjenstand som i seg selv forteller mye historie. Jødene i Trondheim har vært en liten gruppe, men har likevel satt tydelig preg på samfunnslivet, sier Jenssen.

foto
Det jødiske museum deler hus med Det Mosaiske Trossamfunn og verdens nordligste synagoge som har eksistert der siden 1925. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN
foto
I kjelleren på museet kan publikum oppleve utstillingen «Fra Shtetl til Stiftsstad» som beskriver jødisk liv i det nordenfjelske. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN