Det er snert, det er energi og det er humør og det er profesjonalitet over Elton John og hans band gjør på scenen, i alle fall når de har fått spilt seg ordentlig varme.

Publikum var avgjort kommet til Sverresborg for å kose seg fredag kveld. Og koste seg gjorde de, selv om ikke alle var like opptatt av det som foregikk på scenen til enhver tid.

Praten gikk livlig ute på flankene av det naturlige amfiet på folkemuseet, salget i barene gikk effektivt unna. Men stilte du sentralt i folkehavet foran scenen, var det ikke vanskelig å holde fokus på det som skjedde på scenen.

Der var lyden bra, en kunne konstatere at det rutinerte bandet gjorde en god jobb - og at Elton Johns stemme holder imponerende standard, etter alle disse harde årene.

Men en kunne også skjønne at store deler av publikum hadde problemer med å holde konsentrasjonen om det som skjedde på scenen. For det var lenge ganske tamt og pyntelig.

Faktisk var de to ferskeste låtene «Looking Up» og «A Good Heart» i forhold til 70-tallsfavorittene konserten startet med. Så fikk konserten et nytt dupp med «Philadelphia Freedom» - før resten av bandet forlot scenen for en stund, og Elton satte seg bak pianoet for det dvelende introet til «Rocket Man». Symbolsk nok sprengte kveldssolen seg gjennom skydekket under samme låt, kveldens første nølende allsang manifesterte seg - og vi skjønte at dette kom til å bli en ikke bare hyggelig, men finfin konsert. Påfølgende «Tiny Dancer» var et nytt høydepunkt.

Elton John er ikke verdens mest snakkesalige artist, han fokuserer mer på låtene og samspillet med bandet enn på publikumskontakt. Men allerede i de første uptempo-låtene prøvde han å piske opp publikumsstemningen fra det høflig avventende, og han konstaterte at Trondheim var stedet å være denne helgen. Ihvertfall for ham, som sjelden overnatter etter konserter, men tar sitt privatfly frem og tilbake. I Trondheim skal han være to netter, og han uttrykte takknemlighet overfor alle de som hadde kjøpt billett. Mot slutten av konserten utdypet han utsagnet, sa at vel var det flott at folk kjøpte musikken hans og betalte for konsertene - men det viktigste for ham var kjærligheten publikum ga ham tilbake når han fremfører sin musikk på en scene. Og det er ikke vanskelig på tro ham på det, at det er responsen fra publikum som driver ham til et så høyt turnetempo; og ikke alle pengene 69-åringen også unektelig får inn på denne virksomheten.

Elton John har en suveren låtkatalog, og har ikke tid til å spille mer enn noen utvalgte av publikums favoritter, og dessverre litt for få av hans utallige mer skjulte perler. Men ett høydepunkt var sjeldent spilte «Have Mercy On The Criminal».

Hans veteranband bestående av Davey Johnstone, gitar, Matt Bissonette bass, Kim Bullard keyboards, John Mahon perkusjon og Nigel Olsson trommer gjør en utmerket jobb; spesielt på de pianodrevne balladene som jo er og blir Elton Johns største styrke.

LES OGSÅ: Ta shuttlebuss til Elton

Et ikke helt tilfeldig eksempel på det er «Don't Let The Sun Go Down On Me», som kanskje var det aller flotteste øyeblikket fredag kveld. En eksepsjonell låt, fremført med en energi og intensitet som rett og slett er imponerende. Et rørende øyeblikk var selvsagt også første ekstranummer «Candle In the Wind».

Men samtidig, i mange av låtene tar det pompøse og overrangerte brodden av energien, og det er rart at allsangen ikke runger enda høyere fra en låtkatalog som er så kjent og så høyt elsket. Enkeltlåtene fungerer bedre enn helheten på en Elton John-konsert. Det er noe forbeholdent som skygger over ekstasen, selv på en kveld der det meste stemte da Elton, bandet og publikum først kom i gang.

Men hengiven og hyggelig stemning, flotte låter og bra musisering var det i høyeste grad på Sverresborg fredag kveld. Og lørdag er det 10 000 nye publikummeres tur til å oppleve Elton John og hans band i amfiet på Sverresborg.

foto
God kveld med Elton: Publikum nærmest scenen hadde den mest intense opplevelsen med Eton John på Sverresborg fredag kveld. Foto: Finn Walter