Ville gjemme seg etter spellemannominasjonen

Suksessen skremte henne bort fra rampelyset. Når Julie Dahle Aagård nå gir ut et album på dialekt, er det med tekster om en tung tid.

Julie Dahle Aagård er stolt over sine tekster på dialekt, men veien til albumutgivelse har vært lang.  Foto: Anders Nilsen

Saken oppdateres.

Da Julie Dahle Aagård ble nominert til Spellemannpris i kategorien «kvinnelig artist» etter sin platedebut i 2009, forventet nok mange at sangeren fra Flatanger ville kjøre på for fullt. Slik ble det ikke.

- Jeg sprang og gjemte meg. Jeg var ikke helt frisk og ting var veldig vanskelig, forteller Dahle Aagård.

På kontoret til Grappa Musikkforlag har Dahle Aagård nettopp fått et eksemplar av sitt nye album «Lauvet» i hendene. Hun gleder seg veldig til å gi ut album og til å spille, men veien hit har vært lang.

LES ANMELDELSE: «Dristig kursendring på bred dialekt»

Et skjelvende alter ego

- Dette med å skulle stå der og skinne. Jeg elsker det, samtidig som jeg hater det intenst, sier hun.

Etter spellemannominasjonen var Dahle Aagård usikker på om hun ville mer, hun ville ikke vises. Skal artisten beskrive hvordan hun hadde det på den tiden, er det med ordene «redd» og «skjør».

- Derav albumtittelen «Lauvet», det er mitt alter ego, sier Dahle Aagård som er utdannet sangpedagog ved Jazzlinja ved NTNU. Uten tanke på en plate har hun skrevet mange tekster om den vanskelige perioden.

- Midt i dette kaoset av et liv skulle jeg plutselig ha barn, dermed ble det enda mer å skrive om. Det har vært noen knallharde år. Man har blitt et annet menneske når man kommer ut på den andre enden, forklarer Dahle Aagård og legger til at hun i dag har en indre mental ballast hun ikke hadde før. Nå står hun støtt.

- Jeg føler jeg har blitt sterkere og det er godt å kjenne at man har litt baller, ler hun. Baller nok til å gi ut en plate på dialekt.

- Jeg har hele tiden oppholdt meg i jazz- og soulsjangeren, og jeg har hatt en forestilling om at det klinger best på engelsk.

En trøndersk fasit

Etter at Dahle Aagård sang «Det klaraste lyset», komponert av Åge Aleksandersen, under åpningen av Ski-VM i 1997, fikk hun tilbud om å lage plate på norsk. «Aldri!» tenkte hun da.

- Nå har jeg blitt voksen og hjernen roterer på en annen måte. Når jeg skal fortelle historier måtte det bli på dialekt, sier Dahle Aagård. Hun føler seg friere og sikrer når hun skriver på dialekt. Selv om hun er spent på mottakelsen, bryr hun seg mindre om hva andre mener nå enn tidligere i karrieren.

- Jeg tror mange unge artister er opptatt av kred og at de skal passe på å ha riktig musikkuttrykk og sjanger. Det er ikke viktig for meg lenger og det føles fint, sier Dahle Aagård. Sangeren føler hun sitter på fasiten når hun skriver på trøndersk, og tekstene kommer mer rett fra levra når de formidles på dialekt.

- Du synger det du tenker når du gjør det på dialekt. Jeg føler jeg kan gå dypere inn i det jeg skriver om.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå