Østfrost fremstår som et ultratypisk trondheims-assosiert band post Highasakite. Glimrende musikere, et intrikat, men energisk musikalsk inntrykk – innstendig, men noe monotont messende vokal. Energisk, men samtidig innadvendt.
Dette er demobandene på Trondheim Calling
Det er fascinerende å høre helheten i musikken deres, men også musikerne enkeltvis, trommeslager Ola Even Hogstad Hagen, bassist Ken Erik Klaseie, Håkon B. Kjenstad vekselvis på bratsj og gitar og vokalist Ane Bjerkan, Sistnevnte er i første halvdel av konserten delvis skjult bak noe som virker som en mellomting av et trekkspill og radiokabinett, som viser seg å være et indisk harmonium.
LES OGSÅ: Ane gir ut låt om dødsulykke
Det er fint, men samtidig noe nesten nølende og uforløst over Østfrost i starten av konserten. Den nødvendige konsentrasjonen og autoriteten kommer når Bjerkan rydder bort harmoniumet, får øyekontakt med publikum og Kjenstad spiller gitar. Harmonium og bratsj gir lydbildet både varme og farge, og hører absolutt med, men det er noe med å etablere energi og autoritet i settet før en begynner fargeleggingen. På slutten av konserten på Søstrene Karlsen tidlig fredag kveld merket jeg hva som bor i Østfrost, og den medrivende nerven i deres klaustrofobiske blanding av melankoli, energi og støy.
Østfrost spiller også på Trondheim Calling lørdag kveld.