Siden 2015 har en spinkel kvinne, enke etter flere menn og mor til fem barn, stått høyt plassert på internasjonale lister over ettersøkte terrorister. Nå befinner 33-årige Emilie König seg i et fengsel i Syria, hvor hun sammen med sine tre mindreårige barn avventer en usikker skjebne i et fengsel omgitt av kurdiske fangevoktere. Hennes mor hevder i et intervju i avisen Ouest France at fangevokterne utsetter henne for tortur.

I flere år har franskmenn kjent henne som «terroristen med nikab» eller «Terrordronningen». Hun har opptrådt i en propagandafilm for IS mens hun avfyrer en kalasjnikov, og hun er siktet for å ha vervet unge franskmenn til den kriminelle organisasjonen over internett.

I dag angrer kvinnen, som fra å være en usikker og nærmest tander ung jente i Lorient i Bretagne, utviklet seg til å bli en mulig koordinator av terrorangrep i Frankrike, på gjerningene sine.

foto
Seiersdans: IS-kontrollete Raqqa har falt, og kurdiske soldater feirer i gatene i den søndrskutte byen.

- Jeg sier unnskyld, unnskyld til familien min, vennene mine og myndighetene, sa hun tidligere denne uken til et familiemedlem over telefon.

Unnskyldningene hjelper henne imidlertid lite, og i likhet med kvinner i tilsvarende situasjoner blir hun stilt for retten. Det store spørsmålet er hvor det kommer til å skje. Frankrike vil ikke nødvendigvis kreve at de fengslede jihadistene utleveres, sa president Emmanuel Macron i november i fjor.

- For kvinnenes og barnas vedkommende tar vi stilling i hver enkelt sak avhengig av situasjonen deres, fastslo han under et besøk i De forente arabiske emirater.

De voksne blir antakeligvis stilt for retten i landene hvor de har begått forbrytelsene sine, for eksempel i Irak, tilføyde han.

Kurderne, som holder Emilie König og barna hennes fanget, holder alle muligheter åpne.

- Vi vil være i stand til å dømme dem i Syria eller utlevere dem til franske myndigheter, sier en kurdisk representant i Paris til avisen Le Monde om jihadister med fransk statsborgerskap.

Mistenkt for terroraksjoner

Emilie König skal ikke vente særlig stor forståelse fra franske myndigheter. I skrift og tale har hun oppfordret til mord på franske «vantro», og ifølge statsadvokat François Molins, som koordinerer den juridiske innsatsen mot terrorisme, er hun mistenkt for å ha deltatt i organiseringen av flere terroraksjoner i Frankrike.

Historien om Emilie König er fortellingen om mange franske kvinner - overveiende konvertitter - som midt i personlige vanskeligheter og oppgjør med familiene sine, bruker religion som redskap for sine opprør mot et samfunn de av ulike grunner vender ryggen. Hun er selv den yngste av fire barn. Faren, som var betjent i gendarmeriet og utstasjonert i havnebyen Lorient i Bretagne, forlot familien da Emilie var to år.

Hun slet med å klare seg i skolen, og som 15-åring droppet hun ut av videregående.

Hun har senere forklart at hun ble seksuelt misbrukt av stefaren sin, og at hun ble stadig mer interessert i islam.

- Jeg har alltid hatt lyst til å be, helt siden jeg som barn gikk inn i en kirke. Jeg ble muslim, fordi jeg alltid har hatt muslimske bekjente, sier hun i en dokumentarfilm spilt inn av psykologen Agnès de Féo i 2012, hvor hun beskrives som en usikker og ensom kvinne.

På det tidspunktet var Emilie König allerede en kjent skikkelse i muslimske kretser. Hun hadde forlatt Lorient, hvor hun i en periode jobbet i en bar, og hun begynte å opptre som predikant utenfor den lokale moskeen.

Beundret bin Laden

Hun ble raskt gift og like raskt skilt fra en mann som ifølge Emilie König var brutal, og som i for liten grad respekterte islam. Hun rakk å få to barn med mannen før hun forlot Lorient til fordel for Boulogne-Billancourt i utkanten av Paris, hvor hun ble svært aktiv i ytterliggående muslimske kretser.

Da var den unge kvinnen allerede totalt tildekket av en nikab. Hun valgte å bære klesplagget samme år som det ble forbudt å bære i offentlig rom, og ifølge egne utsagn ble hun jevnlig utsatt for hardhendt kontroll.

- En gang opplevde jeg at en kvinnelig betjent berørte kjønnsdelene mine, sier hun i dokumentarfilmen.

Hun opplevde også at foreldrene ved barnas skole klaget til myndighetene over at en totalt tildekket person kunne hente barn utenfor skolen.

På det tidspunktet var hun registrert som ekstremist, og også på det personlige plan gikk det galt. Etter skilsmissen søkte hun mannlige partnere over internett. De fleste var kun

interessert i sex, bortsett fra en person som i likhet med henne også beundret Osama bin Laden.

- Jeg ble veldig trist da jeg hørte om hans død, sier hun i filmen om mannen bak terroraksjonene i USA, 11. september 2001.

For retten i Syria?

Emilie König klarte i likhet med hundrevis av andre jihadister å forlate Frankrike i slutten av 2012 eller 2013. Hun etterlot sine to barn hos mormoren deres, hvor de fortsatt befinner seg.

I 2013 vendte hun tilbake til Frankrike for å hente barna, noe som mislyktes, før hun igjen sluttet seg til IS, hvor hun ifølge franske og amerikanske etterretningstjenester jobbet som propagandist for organisasjonen, i og rundt «hovedstaden» Raqqa, samtidig som hun opptrådte i flere propagandafilmer.

Emilie König rakk samtidig å få tre barn med forskjellige menn, hvorav minst én ble drept under kampene ved Raqqa, som falt 18. oktober i fjor.

I en av videoene henvender hun seg til sine barn og oppfordrer dem til å forberede seg på å tjene IS. Ifølge franske etterretningskilder ble hun neppe noen sentral figur i IS-hierarkiet, men rollen hennes var viktig nok til at USA i 2015 satte henne på listen over verdens mest ettersøkte terrorister.

Ifølge talspersoner for Den demokratiske syriske hær, som består av kurdere og moderate, syriske opposisjonskrefter, tok de Emilie König til fange i slutten av desember, nordøst i Syria. Franske myndigheter har foreløpig ikke bekreftet disse opplysningene, siden saken er veldig kompleks.

Familiene til de fangede franske jihadistene er rasende over at president Macron heller mot å la irakiske og kurdiske domstoler avgjøre fangenes skjebner, og to kvinnelige jihadister skriver i et brev til presidenten at de er «ofre for Islamsk Stat».

Det kommer de ikke langt med, sier en advokat med kjennskap til saken. President Macron har gjort kampen mot terrorisme til en hjørnestein i egen politikk. Franske myndigheter er ikke spesielt ivrige etter å hente jihadistene hjem, samtidig som barnas skjebne stiller Frankrike overfor et vanskelig dilemma.