Kronikk

Fra institusjon til omsorgsghetto

Politikere i Selbu vil samle mennesker med omsorgsbehov på ett sted. Et bofellesskap med sju utviklingshemmede skal forstyrres. De har en trygghet det har tatt mange år å etablere.

Omsorg: Politikerne må finne frem til empatien i seg, skriver Mari Ann Kulseth. Hun er bekymret for søsteren, og kritiserer at stadig flere kommuner samler utviklingshemmede, rusmisbrukere og mennesker som sliter psykisk i samme bofellesskap. Her er søstrene Mari Ann Kulseth og Bente Helen Kulseth på tandemsykkel. 

Ansvarsreformen (HVPU reformen) kom som et frisk pust av menneskeverd på slutten av 80-tallet. Institusjonene ble tømt og psykisk utviklingshemmede skulle få et nytt liv hvor normalisering og integrering var sentrale begrep. De psykisk utviklingshemmede skulle bo som folk flest i ordinære bomiljø med maksimalt 4–5 samlokaliserte boliger. De politiske føringene har i alle disse årene etter ansvarsreformen ble innført, vært rørende enige og entydige. Flere stortingsmeldinger har understreket de opprinnelige intensjonene i ansvarsreformen, og det samme er slått fast i CRPD artikkel 19 (En FN konvensjon. Vedtatt i 2008 og ratifisert av Norge i 2013).