Tra-la-la eller mot Trump?

Aldri har en Oscar-utdeling vært tyngre ladet med politisk sprengkraft enn søndagens show.

Ladet Oscar: Mahershala Ali(stående i vannet) bør få Oscar for beste mannlige birolle i «Moonlight», skriver vår kommentator.  Foto: David Bornfriend

Saken oppdateres.

Mange er ekstra spent og/eller nervøse foran den 89.Oscar-utdelingen natt til mandag norsk tid. Det er det grunn til. Aldri har potensialet for skandaler, politiske markeringer og ukontrollerte muligheter til spark mot en president fra amerikansk filmbransje, ligget så dirrende i lufta.

De siste åra har mange av kontroversene rundt underholdningsbransjens største prisshow handlet om manglende mangfold i nominasjoner, og særlig om underrepresentasjon av ikke-hvite filmarbeidere. Bortsett fra at det fortsatt er få kvinner nominert utenfor skuespillerkategorier og kostymer, er årets nominasjoner mer mangfoldige og fargerike enn noen gang.

Det som gjør at årets utdeling på forhånd virker mer ladet enn noen gang i historien, er den første drøyt måneden med Donald Trump som president. Hollywood regnes gjerne som en del av den liberale eliten presidenten har brukt som skyteskive for deler av sin retorikk. Det vil være overraskende om presidenten ikke blir skyteskive for vitser og takketaler under helgas show.

Under Golden Globe-utdelingen i januar benyttet flere av prisvinnerne muligheten til å lange ut mot påtroppende president Trump. Meryl Streep tok i sin takketale et ladet oppgjør med hans oppførsel og politikk. Det førte til at han slo tilbake på Twitter og kalte Streep: «En av de mest overvurderte skuespillerne i Hollywood». Streep er også nominert til Oscar, men beste kvinnelige hovedrolle bør heller gå til enda bedre prestasjoner av Ruth Negga, Emma Stone eller Isabelle Huppert.

Det er mange dirrende, politiske poeng ved årets nominerte. I kategorien beste ikke-amerikanske film vil tidligere Oscar-vinner Asgar Farhadi, nominert for «The Salesman», ikke være i salen. På grunn av innreiseforbudet til USA fra flere muslimske land, deriblant Iran som regissøren kommer fra. Før innreiseforbudet var tyske «Min Pappa Toni Erdmann» favoritt til prisen. Nå vil den iranske filmskaperen og humanisten kaste beklemmende lys over Trump og Oscar, uansett hvem som får pris.

I kategorien beste mannlige birolle bør prisen gå til Mahershala Ali, som er farget amerikansk muslim. For en film om røff oppvekst som ung, svart og homofil. Ali og «Moonlight» er særdeles prisverdige, med forventninger til eventuelle takketaler. Det samme gjelder etiopiske Ruth Negga, som er nominert til beste kvinnelige hovedrolle for «Loving». Hun spiller Mildred Loving som ble arrestert i 1958 og truet med fengsel eller forvisning fra hjemstaten Virginia for å ha giftet seg med en hvit mann.

Filmskaperen Ava DuVernay som er nominert til Oscar for dokumentaren «13th» har vært en av de skarpe kritikerne mot president Trump fra filmbransjen.  Foto: Chris Pizzello, AP

 

Den beste og mest politiske dokumentarfilmen som er nominert, er Ava DuVernays «13th». Filmen argumenter godt for at fengslig av fargede er en form for moderne slaveri i USA. DuVernay, som sist laget spillefilm om Martin Luther King jr., er en av filmbransjens mest profilerte stemmer mot den nye presidenten. I intervju med Vanity Fair nylig, sa hun at svaret på Trump-epoken i USA er motstand.

Les anmeldelsen av DuVernays Oscar-nominerte «13th»

Det blir interessant å se om årets Oscar-priser rører ytterligere i rørt Trump-farvann, eller om den mest nominerte filmen, musikalen «La La Land» gjør rent bord og glatter over politikken. Damien Chazelles velgjorte og på mange måter imponerende film er typisk Oscar-film, med feiring av nostalgi, selvrealisering og filmbransjen. En prisverdig film, men den fortjener ikke alle de største prisene. Til det er flere av årets konkurrenter for gode og viktige, som «Moonlight» og «Manchester by the Sea».

Prisvedig musikal: Ryan Gosling og Emma Stone i «La La Land» som er nominert til hele 14 Oscar, men bør nøye seg med langt færre, håper vår kommentator.  Foto: Dale Robinette

 

Oscar forbindes mest med glitter og stas, men politikk og kontroversielle prismarkeringer er ikke noe nytt. Da Hattie McDaniel i 1940 som første fargede fikk Oscar, for birolle i «Tatt av vinden», måtte hun sitte bakerst i salen, på et område for ikke-hvite, mens de andre nominerte fra filmen satt ved scenen.

Presidentbråk på Oscar: Michael Moore tordnet mot president George W. Bush og Irak-krigen under Oscar-showet i 2003.  Foto: Kevork Djansezian, AP

 

Da Marlon Brando i 1973 fikk pris for «Gudfaren» sendte han indianeren Sacheen Littlefeather for å si at Brando ikke aksepterte prisen på grunn av film- og tv-industriens behandling av indianere. Presidenter har også fått gjennomgå. Da Michael Moore i 2003 fikk pris for «Bowling for Columbine», protesterte han mot George W. Bush og Irak-krigen fra scenen, til vekselvis jubel og buing i salen. Det kan fort bli begge deler natt til mandag også.

Les også kommentaren «Helt greit Oscar-nei til Kongen»

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå