Tvilsomme svenske metoo-tilstander

Debatten etter svensk tv-dokumentar fra metoo-kampanjen viser at det trengs mer kritisk journalistikk om mediene.

Navngitt som overgriper: Den svenske kjendisjournalisten Fredrik Virtanens jobb for Aftonbladet gikk med i dragsuget av metoo-kampanjen i Sverige sist høst. En svensk dokumentar om hans sak har skapt sterk debatt, som også norske medier kan lære av, ifølge vår kommentator. 

Saken oppdateres.

Begrepet «svenske tilstander» har blitt et ladet norsk begrep som særlig politikere fra Fremskrittspartiet har brukt for å male fanden på veggen, med svensk politikk og utvikling som skrekkeksempel. I det siste har det vært fristende å bruke begrepet også om metoo-kampanjen, på hvordan den har artet seg i svenske og norske medier.

Sist uke var det debatt på Litteraturfestivalen i Lillehammer om hvordan metoo har artet seg i de nordiske landene. Den svenske representanten i debatten, Åsa Linderborg, som er kulturredaktør i Aftonbladet, meldte avbud, fordi den svenske metoo-debatten tok en ny og opphetet vending sist uke.

Sist onsdag viste Svensk tvs magasin for undersøkende journalistikk, «Uppdrag granskning» programmet «#metoo och Fredrik Virtanen». Alt før programmet ble sendt, var det kontroversielt, fordi det satte seg fore å granske saken hvor en av Sveriges mest profilerte underholdnigssjournalister ble felt av metoo, etter beskyldninger om overgrep og trakassering. Kort tid etter at han ble navngitt på sosiale medier og i svenske medier, mistet han jobben for Aftonbladet.

Alt før programmet ble sendt, kom det mange klager til det svenske klageorganet for medier på at svensk tv satte kritisk søkelys på en profilert metoo-sak på denne måten. I arbeidet med programmet opplevde journalist Lina Makboul at sentrale talspersoner i den svenske metoo-bevegelsen oppfordret kilder til ikke å snakke med henne.

Etter programmet ble sendt har det skapt mye debatt, for måten den skandaliserte journalisten Virtanen får «snakke ut» på, og for programmets kritiske tilnærming til Cicci Wallin, som navnga Virtanen og i fjor beskyldte ham for voldtekt i 2006. Programmet har også fått kritikk for saksframstillingen av en kvinnelig journalist som har hevdet at Virtanen spurte om hun ville ligge med ham da hun var 14 år og ønsket praksisplass i avisen.

Navnga Virtanen: Den svenske kulturprofilen Cicci Wallin «outet» Fredrik Virtanen under metoo-kampanjen. Hun får kritiske spørsmål om saken i en dokumentar som skaper debatt i Sverige. 

Etter å ha sett programmet, noe som kan anbefales, er det mye å ta tak iblant svenske tilstander i metoo-debatten. Dokumentaren har noen svakheter, men i mine øyne kommer ikke Fredrik Virtanen spesielt godt fra den, selv om det stilles spørsmål ved om han egentlig har gjort noe straffbart. Måten programmet konfronterer ofrene på kan diskuteres, men det er først og fremst mediene som kommer dårlig ut av programmet. Særlig representert ved Expressen og Svenska Dagbladet, som tidlig navnga Virtanen i store oppslag.

Aftonbladets Åsa Linderberg hevder etter dokumentaren at Expressens dekning av saken er det «största övergreppet i svensk presshistorie». Det er nok å strekke det langt, men at både Expressens sjefredaktør og kulturredaktør nektet å la seg intervjue til dokumentaren, stiller avisen i et svært dårlig lys. Sjefredaktøren i Svenska Dagbladet stilte opp, men gjør ikke godt inntrykk i kritiske spørsmål om kildekritikk og journalister i rolleblanding i kampens hete.

Mediekritikk: Forfatter og kulturredaktør i Aftonbladet, Åsa Linderborg, har ikke mye godt å si om Expressens dekning av Virtanen-saken. 

 

I kulturlivet har det vært stor forskjell på svensk og norsk metoo, med langt mer utstrakt navngiving i Sverige. Teaterprofilen Benny Fredriksson tok tidligere i år sitt liv, etter beskyldninger om sextrakassering. Mediene har ofte spilt god og avgjørende rolle i metoo-kampanjen, med grundig og avslørende journalistikk, fra Harvey Weinstein-saken i USA til opprullingen av skandalen rundt den såkalte Kulturprofilen med tilknytning til Svenska Akademien.

Derfor er det på sin plass at det stilles spørsmål ved udokumentert og tvilsom journalistikk i en metoo-sak, selv om noen mener det kan slå tilbake mot kampanjen og den gode journalistikken i dens kjølvann. Også metoo-saker må tåle kritisk søkelys på medienes dekning.

Derfor er det bra, om enn ironisk at også Uppdrag Granskning-dokumentaren er møtt med kritikk av et journalistisk grep som dessverre er ganske vanlig: Å vinkle en sak i overkant hardt, uten å gi plass til relevante opplysninger som stiller saken i mer nyansert lys. Etter kritiske, godt dokumenterte spørsmål i svensk radios mediemagasin «Medierna» lørdag, har metoo-dokumentaren i nettversjonen lagt til opplysninger om da en 14-åring ble spurt om å ligge med Virtanen. Mediekritikk virker. Derfor trengs det mer av det, ikke mindre.

Les også kommentaren «Weinsteins skygge preger festen i Cannes»

På forsiden nå