Donalds ville år

Ett år med Trump i det hvite hus er over. Nå begynner alvoret.

Det er ett år siden Donald Trump ble USAs 45. president. Ved inngangen til det neste står utfordringene for USA i kø.  Foto: Reuters

Saken oppdateres.

«Er det amerikanske demokratiet sterkt nok til å takle Trump?», spurte statsviteren Francis Fukuyama 23. januar i fjor. Ett år etter at USAs 45. president la hånda på Bibelen, er svaret «tja».

Trump har testet grensene for presidentembetet flere ganger. Ingen har fått innsyn i hans personlige økonomi. Han har bedt FBI om å etterforske Hillary Clinton. I sommer sparket han FBI-sjef James Comey. Flere mener Comey måtte gå fordi han etterforsket general Michael Flynn, som nå har tilstått å ha løyet til FBI om sin kontakt med russiske diplomater.

LES OGSÅ: Ingen vil danse etter Trumps pipe

Samtidig gjør Robert Muellers etterforskning av koblingene mellom Russland og Trumps valgkampapparat framskritt. Domstolene stanset flere av Trumps presidentordrer, blant annet innreiseforbudet, fordi de var i strid med grunnloven. Det politiske engasjementet i befolkningen er større enn på lenge.

Den som håpet at republikanernes kontroll over Senatet og Kongressen ville gi resultater, må være skuffet. Skattereformen ble banket igjennom med et nødskrik, men forsøket på å avvikle Obamas helsereform strandet. I skrivende stund er det uklart om Senatet vil godta statsbudsjettet fra Kongressen. Det kan føre til at deler av statsapparatet stenges midlertidig.

SE OGSÅ: Hvor bekymret bør vi være for 2018?

USAs økonomi er i vekst, og arbeidsledigheten går ned. Trump er likevel en upopulær president. Samtidig tyder meningsmålingene på at han nådde bunnen raskt. Andelen amerikanere som synes Trump gjør en bra jobb, har svingt mellom 36 og 40 prosent siden i fjor vår. Det gir Demokratene gode sjanser i høstens kongressvalg. Samtidig viser det at Trump har større støtte i befolkningen enn mange tror.

Hele året har appetitten på ville historier om Trump vært grenseløs. Når USAs president kaller seg selv «et veldig stabilt geni» eller skryter av at han har en større atomknapp enn Kim Jong-un, er det umulig å se en annen vei. Det gjør det vanskelig å få øye på utfordringene USA står overfor.

LES KOMMENTAREN: Alle er så dumme!

I juli ble det rabalder da Trump truet Nord-Korea med «flammer og vrede». Nå sammenligner flere stemningen i Washington med tiden før Irak-krigen. Journalister forteller at politikere snakker om krig i gangene på Capitol. Trumps forsvarssjef, general H. R. McMaster, mener USA bør sende raketter mot nordkoreanske mål for å skremme dem til å stanse atomvåpenprogrammet.

Følgene kan bli fatale. Kim kan tolke et angrep som starten på en krig han ikke kan vinne. Svaret vil være et angrep på Seoul. Selv uten atomvåpen kan over seksti tusen liv gå tapt på én dag. At Washington likevel leker med tanken på å angripe Kim, er dypt urovekkende.

Den amerikanske forskeren Graham Allison mener faren for krig mellom USA og Kina er større enn vi liker å tro. Kombinasjonen av Kinas vekst og forsøk på å ta militær kontroll over Sør-Kinahavet er utfordrende for USA. Også de som er uenige i Allisons analyse, mener kniving om kontrollen over Sør-Kinahavet kan utløse en konflikt. Amerikanske og kinesiske skip har flere ganger vært på kollisjonskurs. Situasjonen er såpass spent at en feilvurdering kan utløse krigshandlinger.

Sjansen for at atomvåpen blir blandet inn, er heldigvis liten. Under den kalde krigen visste alle at sovjetiske tropper i Vest-Europa ville bli besvart med et atomangrep. Verken Kina eller USA har trukket opp tilsvarende «snubletråder». Det gjør at de ikke vil føle seg presset til å bruke atomvåpen.

LES LEDEREN: På tide at EU setter hardt mot hardt i Polen

Uansett kan en konflikt mellom verdens to mektigste land få enorme menneskelige og økonomiske kostnader. Ingen vet hva som vil skje hvis Kina border et amerikansk marinefartøy. At Trump er spontan og følelsesstyrt, skaper enda mer usikkerhet.

For å dempe den ulmende konflikten, må én av partene gi avkall på kontrollen over Sør-Kinahavet. Det er tvilsomt at Kina vil gi avkall på et havområde de ser på som sitt eget. Dessverre er det enda mindre sannsynlig at Trump, som vil gjøre Amerika storslått igjen, er villig til å trekke USA bort fra den asiatiske kysten.

Sjansen for krig mellom USA og Kina er ikke høy. Tanken på at det er Trump som må håndtere krisen hvis den oppstår, er uansett ikke lystig. Det er bare å si: Godt nytt Trump-år!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå