Klimakrise? Været er jo så fint

Litt mildere vintre og litt høyere havnivå. Det kan vi vel alltids takle her oppe ved Nordpolen. Klimaendringer kan de bekymre seg om nede i landene.

Flyktningestrømmen til Norge og Europa kan øke voldsomt dersom store landområder ødelegges av klimakrisen. En ny rapport viser at global oppvarming og klimaendringer kan få alvorlige følger, også for oss som bor oppe ved Nordpolen, skriver Adresseavisens kommentator.  Foto: ÅGE WINGE

Saken oppdateres.

Det spiller ingen rolle for oss som klamrer oss fast på en fjellknaus i Europas utkant om det blir litt mildere i været. Det høres jo digg ut med lengre sommer, mindre sprengkulde på vinteren og mindre snø.

Enn om det hadde det vært så enkelt.

Forrige uke kom en ny rapport som viser hvilke konsekvenser klimaendringer i andre land kan få for Norge. Rapporten, som er laget av konsulentselskapet EY for Miljødirektoratet, viser med all tydelighet at Norge er en del av verden. Klimaendringer i Asia og Afrika vil få konsekvenser selv her oppe i vår egen steinrøys. Rapporten lister opp en rekke klimaendringer som vil påvirke oss både direkte og indirekte. Fremtiden er ikke spesielt hyggelig om vi ikke klarer å iverksette tiltak som virker.

LES OGSÅ: Stephen Hawkings: - Vi må kolonisere nye planeter

Global oppvarming skaper flom, tørke og ekstremvær som kan føre til humanitære katastrofer. Behovet for nødhjelp, støtte til gjenoppbygging og forebygging vil øke. Klimaendringer fører til at store landområder blir ubeboelige eller destabilisert. Det kommer til å skape store strømmer av mennesker på flukt fra klimakriser eller fra områder som blir preget av vold, konflikt og krig på grunn av kaotiske tilstander.

Endringer i klimaet kommer til å påvirke den globale økonomien og gjøre importvarer langt dyrere fordi det blir knapphet på dem. Produktiviteten i landbruket går ned i området som opplever store klimaendringer. Det betyr at Norge, som importerer store mengder mat, vil oppleve at importvarer blir langt dyrere.

Det er noen av konsekvensene for Norge når klimaet endrer seg i andre deler av verden. Mange av disse endringene er allerede synlige, noen er kanskje også uopprettelige.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Bilistene - de siste dinosaurene

Rapporten viser med all tydelighet at vi lever i et globalisert samfunn. Vi kan ikke trekke nisselua nedover hodet og la verden seile sin egen sjø. Vi kan takle litt mildere vintre og dyrere importmat. Men hva vil skje dersom millioner av mennesker på flukt fra tørke, ekstremvær eller krig bestemmer seg for å forlate ødelagte områder for å komme hit hvor verden fortsatt er levelig? Det er all mulig grunn til å tro at omfattende klimaendringer vil skape ustabile situasjoner, mangel på mat og konflikter som vil påvirke oss alle sammen.

De dystre utsiktene kan nok få mange til å klamre seg til håpet om at teknologien skal redde oss alle, men det er liten grunn til å tro at elektriske biler, fangst og lagring av CO2 eller andre teknologiske fremskritt, skal redde verden alene.

Selv om Norge ligger i utkanten av verden og kan løse mye med teknologi og investeringer, påvirkes vi av klimaendringer som skjer helt andre steder. Klimatrusselen er internasjonal og må løses av det internasjonale samfunnet i fellesskap. I løpet av de siste tiårene har mye skjedd på dette området. Klimakrisen står høyt på den politiske dagsorden også i land som aldri før har brydd seg om slikt. Antallet klimafornektere ser ut til å minke, selv om Donald Trump fortsatt vil skape vekst i den amerikanske kullindustrien og avblåse klimakrisen når det faller litt snø i New York.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: En dæsj mikroplast på brødskiva

At vi her hjemme skifter ut bensinbilen med elbil, tar bussen til og fra jobb og kutter ut en flyreise eller to i året, er likevel viktig og betydningsfullt, selv om det utgjør nokså lite i global skala. Men rike land som Norge kan og må gå foran for å utvikle bedre teknologi og transportsystemer som er bærekraftige og som skaper grønne skifter i økonomien. At vi lykkes med omstillingen, vil gjøre det lettere for andre. I tillegg til å være en pådriver internasjonalt for å oppfylle internasjonale avtaler, må verdenssamfunnet kunne forvente egne tiltak og reduksjoner også i Norge og resten av den vestlige verden.

Men olje-landet Norge ligger selv dårlig an med å oppnå forpliktelsene i Paris-avtalen. Regjeringen vil åpne konsesjon for over 100 nye blokker i Barentshavet og Norskehavet for å pumpe opp mer olje. Det er krevende å få forståelse internasjonalt når Norge ber om strengere klimatiltak hos andre land, men fortsetter å bade norsk økonomi i olje.

Klimaendringer er ikke noe som bare skjer langt unna Norge. Tørke, flom og ekstremvær i Malaysia vil kjennes på kroppen også i Trondheim. Kanskje vi skal forsøke å løse problemene før de vokser oss fullstendig over hodet?

HØR ADRESSEAVISENS PODKAST «OMADRESSERT» VIA DENNE LENKEN

HER KAN DU LESE FLERE KOMMENTARER FRA HARRY TILLER

På forsiden nå