Valget i Tyrkia gjør verden mer utrygg

24. juni vant Recep Tayep Erdogans valget i Tyrkia. Det styrker populistiske og nasjonalistiske strømninger i storpolitikken ytterligere.

Saken oppdateres.

Seieren sikrer ikke bare at Erdogan, som allerede har sittet ved makten siden 2003, får fortsette som president. En folkeavstemning fra i fjor godkjente en reform som nå skal sikre presidenten utvidede fullmakter. Overgangen fra parlamentarisme til et system der presidenten får økt utøvende makt vil ytterligere styrke Erdogan, som allerede har islamisert Tyrkia, polarisert befolkningen og brukt populistisk retorikk i slagside mot Europa og Vesten.

Siden landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk opprettet den moderne staten i 1923, har Tyrkia sett til Europa. I 2013 fjernet Erdogan forbudet mot bruk av hijab i offentlige institusjoner. I nesten 90 år har forbudet stått som et symbol på den sekulære republikken Tyrkia. Konservative i lag befolkingen har møtt Erdogans krasse utspill mot et «islamofobt» Vesten med jubel og entusiasme. Etter kuppforsøket i 2016 benyttet Erdogan anledningen til å skvise den liberale pressen ytterligere. Rundt 100 journalister sitter i tyrkiske fengsler. Organisasjonen «Freedom House» melder om en prekær krise for pressefriheten.

LES OGSÅ: Aktor ber om ni års fengsel for Kristian Michelsen (34)

Erdogan er en Trump i islamistisk versjon, skrev Linda Noor, leder av Minotenk og profilert norsk muslim, i kjølvannet av valgseieren. Det er en god observasjon. Donald Trump har brutt med forventningene til hvordan en amerikansk statsleder skal oppføre seg. I likhet med Erdogan opptrer han splittende ovenfor sin befolkning. Trump bryter stadig uskrevne regler i diplomatiet. Han utfordrer også hovedlinjer i USAs tradisjonelle allianser, som har stått fast etter andre verdenskrig. På hjemmebane virker Trump mest oppsatt på å hause opp sine tilhengere og true sine motstandere, fremfor å holde stø kurs.

Under Trump har viktige internasjonale avtaler som klimaavtalen og atom-avtalen med Iran blitt kastet på båten. Utmeldingen fra FNs menneskerettighetsråd, og internering av barn og tvangsseparasjon av familier som har tatt seg ulovlig over grensen de siste ukene, viser at Trump ikke nøler med å utfordre FN og menneskerettighetene. Tilhengerne jubler, men det nye USA gjør mange urolige. Supermakten har tross alt vært den frie og liberale verdens ubestridte, og ikke minst samlende leder siden 1945. Nå ser USA ut til å være mer interessert i å spille på lag med populistene som splitter Europa.

I Ungarn har Victor Orban etablert seg som landets sterke mann. Orban, som er inne i sin tredje periode som statsminister, har bygget sin popularitet på kraftsalver mot både ytre og indre fiender. Migranter og EU er Orbans favoritthoggestabber. Med sine ufordekkede angrep mot det liberale demokratiet, har Orban blitt en heltefigur for Europas ytre høyre, skrev New York Times nylig.

Flere følger i Orbans fotspor. I Italia dannet det populistiske Femstjernebevegelsen og ytre høyre-partiet La Lega nylig regjering. Det har allerede fått konsekvenser. Da redningsfartøyet «MV Lifeline» med 224 flyktninger fra Libya sist uke ble avvist av Italia sa lederen av La Lega og nå innenriksminister Matteo Salvini at flyktningene «fikk nøye seg med å se landet på et postkort». «MV Lifeline» måtte seile videre til Spania. I tydelige ordelag sa Italias nye regjering at Italias interesser nå er viktigere enn europeisk samarbeid.

LES OGSÅ: 100 flyktninger og migranter fryktes omkommet i Middelhavet

I et essay i Foreign Policy pekte lederen for International Crisis Group, Jean-Marie Guéhenno allerede i januar 2017 på et trendskifte der internasjonal politikk går fra å være basert på allianser bygget på ideologi og verdifellesskap, til personlige interesser.

Det er en selvforsterkende trend.Det er lettere å føye seg etter det rådende systemet når alle holder seg til spillereglene. Når viktige aktører i verdenspolitikken velger alenegang, er fristelsen stor til å vektlegge egne interesser på bekostning av fellesskap og stabilitet.

Valget i Tyrkia gjør verden enda mer utrygg og mindre forutsigbar.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå