Kronikk

Mediekulturen – vår tids seksualformidling

Både unge og voksne påvirkes av et mediesamfunn hvor grensene for akseptabel seksuell adferd gradvis viskes ut.

Mediesamfunnet: Vi forholder oss stadig mer til ulike sosiale medier. En skjermkultur som påvirker og former våre liv, også på seksualitetens område, skriver kronikkforfatteren.  Foto: GORM KALLESTA, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Metoo-kampanjen, med omfattende avsløringer om seksuell trakassering på arbeidsplassen, har satt seksualitet som tema på dagsorden. Den nå verdensomspennende bevegelsen har satt i gang en debatt om hvor grensene for seksuelle ytringer bør settes. Jeg savner i dette ordskiftet en refleksjon rundt de kilder som er med på å forme våre seksuelle forestillinger, holdninger og handlinger.

LES OGSÅ: Eg e Sissel Renate. Og eg e on fire

Våre kroppslige og seksuelle preferanser, normer og verdier utvikles ikke i et vakuum. De formes av de kulturelle impulser vi tar til oss fra våre omgivelser og miljøer, hvor mediesamfunnet synes å spille en avgjørende rolle. Det er et faktum at vi forholder oss stadig mer til ulike sosiale medier, en skjermkultur som påvirker og former våre liv, også på seksualitetens område. Et legitimt spørsmål å stille er om dette er en mediekultur med et stadig mer voldelig, seksualisert innhold, som utfordrer tidligere grenser for akseptabel seksuell adferd.

Les også kommentaren «Hvor realistisk må det være?»

Fristilt tidligere felles moralske og religiøse preferanser, har ført til et mer tolerant syn på kropp og seksualitet. Også fordi vi har mer kunnskap om disse forhold via et stadig mer ekspanderende mediesamfunn. Og det er jo bra. Men et problem synes å melde seg. En åpen og fri populærkultur via sosiale media har også ført til fri tilgang til all seksualitet, også den destruktive. Og at seksualiteten knyttes til medium som nettopp medium. Porno er ikke illegalt, og den kan bidra til å «piffe opp» et forhold, men pornografiens kjennetegn er kropp som objekt og seksualakt som teknikk. Porno er også fiksjon der så si «alt er lov og mulig», hvor fantasien og drømmene iscenesettes. Ifølge filmkritikeren Knut Kolnar er vårt mediesamfunn overlesset av en visuell seksuell kakofoni. Noe vi ser blant annet innenfor en voksende seksualisert og voldelig spillverden.

Mange unge voksne i dag har heller ikke vokst opp med den fysiske sosiale leken og eksperimentering som kjennetegnet tidligere løkkeaktiviteter. Og stadig flere dusjer ikke sammen. På den måten går en viktig felles arena for kroppslig utprøving og eksperimentering på tvers av kjønn, tapt. Blant dagens oppvoksende generasjonen skjer leken og eksperimenteringen mer og mer virtuelt. De unges nye playground er gutte- og jenterommet hvor omfattende nettspill, nettsurfing og chatting foregår. Fra soverommet kan den enkelte fritt boltre seg i usensurerte sex-opplysninger, web’en har ingen etiske filtre. Det finnes selvsagt mye bra informasjon på nettet, også om kropp og seksualitet, og unge kan kommunisere seg imellom om slike vanskelige tema. Slik har medieteknologien bidratt til en mer åpen dialog rundt et vanskelig samtaletema.

LES SIGNERT: Det fins mye dårlig oppførsel som ikke er straffbar

Men det er like fullt en dialog som foregår bak skjermen i lukkede rom. Og hvor også den stereotype, idealiserte og rå kropps- og seksualkulturen fremmes. Seksualitet og seksuelt samliv er noe som modnes over tid og noe som utvikles i levd, erfart liv. Hva når denne kunnskapen hovedsakelig høstes fra nettets ideelle seksualformidling? Skapes det da urealistiske forventninger til egen og andres kropp og seksualitet, og bidrar det til at de autentiske seksuelle møtene mellom mennesker bare blir enda mer sårbare og krevende?

Etableringen av et altovergripende mediesamfunn har også ført til at vi lever i en tid hvor grensene mellom det offentlige og private er blitt utydeligere. Den amerikanske sosiologen Richard Sennet skriver i sin bok The Fall of Public Man om vår tids intimitetstyranni, om hvordan privatlivets oikos stadig flyter mer over i det offentlige rom, polis. Vi ser det uttrykt i mediebildet som blir mer og mer personfokusert og hvis formål er «å se og bli sett». Usikre unge ønsker å bli sett og anerkjent og noen løser det ved å sende nakenbilder av seg selv for å få likes. «Å bli sett» blir ensbetydende med «å se kropp». Når unge på denne måten utleverer seg selv kroppslig og seksuelt erfarer de at den forventede anerkjennelsen uteblir og de står tilbake med den vanskelige skammen.

I dag er hevnporno blitt et begrep, som vil si å distribuere intime bilder eller video på internett uten samtykke fra den avbildede. Allerede i 2014 innrømmet skuespilleren Jennifer Lawrence å ha blitt offer for slik hevnporno. I et intervju med The Hollywood Reporter uttalte hun at hun følte hun ble gjengvoldtatt av hele planeten. I Norge har vi nylig vært vitne til at håndballspilleren Nora Mørk bli utsatt for dette. I dag er flere unge i Norge blitt utsatt for slik trakassering. Medieoppslag har også vist at en del ungdommer oppfatter deling av nakenbilder på mobilen eller på sosiale medier som nærmest normalt og juridisk uproblematisk. Få synes å være bevisst at det er forbudt ved lov (§ 204 a i straffeloven) og kan resultere i bøter og fengselsstraff.

Det er gledelig at skolen gjennomfører seksualundervisning. En landsdekkende undersøkelse gjennomført av Sex og Samfunn i 2017, viste imidlertid at mange elever i 10. trinn og 1. klasse videregående ønsker en bedre kvalitet på undervisningen og savner tema om sex og grensesettingsproblematikk. Flere fagfolk mener slik undervisning tar ikke høyde for den seksualiserte medievirkelighet som mange unge omgir seg med og som de påvirkes av. Og – uansett for mye seksualundervisning elevene får, vil også den være kunstig og teknisk orientert. Samtalen vil gjøre dem mer reflektere rundt egen seksualitet, en seksualitet som til syvende og sist er noe som utfolder seg og modnes i det virkelige liv mellom mennesker.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå