Kronikk

Ny barnelov må gi barna det beste

I arbeidet med ny barnelov bør det vurderes om ikke barnets behov for kontakt og omsorg fra begge sine foreldre bør veie tyngre, enn foreldrenes frihet til å flytte hundrevis av mil av sted.

«Flytting over lange avstander må anses for å være en form for overtramp mot barnas rett og behov for kontakt med den andre forelderen» skriver kronikkforfatteren. 

Saken oppdateres.

Flytting med barn over lange avstander må ses som en måte å forhindre kontakten mellom barn og samværsforeldre. Ny barnelov må være kunnskapsbasert for at vi skal kunne gi barna det beste, og for at vi skal kunne dekke deres behov for kontakt og omsorg fra begge foreldre i tilfeller der begge foreldrene er skikket til å ha omsorg.

Flytting med barn over lange avstander etter samlivsbrudd kan oppleves som dramatisk og svekker ofte kontakten mellom barn og samværsforeldre. Redusert kontakt mellom barn og foreldre kan få innvirkning på mange faktorer som angår barns utvikling.

Da barneloven var oppe til revisjon i forrige runde, ble det foreslått å innføre begrensninger når det gjaldt flytting over avstander for bostedsforelderen. Forslaget møtte sterk protest fra Aleneforeldreforeningen, som hevdet at det ville være å innføre et flytteforbud for mange alenemødre.

Les også Kari Hovdes kommentar: Når mor demoniserer far


Flytting over lange avstander må anses for å være en form for overtramp mot barnas rett og behov for kontakt med den andre forelderen. Lang og dyr reisevei er årsak til at mange samværsforeldre ikke klarer å få gjennomført avtalt samvær.

Samværssabotasje, det vil si aktiv trenering og hindring av avtalt samvær, er definert som psykisk vold av Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Når barn frarøves kontakt på andre måter, er det sannsynlig at det også kan være skadelig når det skjer over tid, for forskning har vist at det å vokse opp med bare en forelder etter samlivsbrudd er forbundet med svekket psykisk helse, lavere skoleprestasjoner, barnefattigdom og andre negative effekter.

Les også? For noen kan jo dette være en drømmefødsel, for meg ble det et sjokk



I dag kan omsorgsforelderen i praksis flytte når som helst og hvor som helst, og av hvilken som helst grunn, uten at den trenger samtykke fra samværsforelderen. Brudd på varslingsplikten har heller ingen konsekvenser.

Når man velger å sette barn til verden, så tar man også på seg et ansvar for et nytt menneske og individ med egne behov og rettigheter. Disse behovene er ikke nødvendigvis alltid i tråd med voksnes ønsker og behov.

Til tross for at endringer i barneloven trådte i kraft fra 1. januar 2018, har regjeringen i Jeløya-plattformen vedtatt å gjennomgå barneloven på nytt. I arbeidet med ny barnelov bør det vurderes om ikke barnets behov for kontakt og omsorg fra begge sine foreldre bør veie tyngre, enn foreldrenes frihet til å flytte hundrevis av mil av sted.

Opptatt av debatt? Les også: Hei du Marianne, jeg er Tesla-eieren som kjeftet på deg i rundkjøringen



Barneloven §36, 2. ledd, sier at hvis foreldrene er uenige om hvor barnet skal bo etter samlivsbrudd, så må retten avgjøre at barnet skal bos fast hos én av dem. Uenighet er altså nok til å skape en konflikt som behandles i domstolen. Dette fører ofte til at det oppstår en konkurranse mellom foreldrene om hvem av dem som fremstår for domstolen som mest egnet til å ha omsorgen for felles barn. Det er ikke uvanlig at det da utkjempes kamper når foreldrene skal rangeres som A-forelder og B-forelder.

Ingen barn skal oppleve omsorgssvikt, rus hos foreldrene, vold eller overgrep. I de tilfellene hvor begge foreldrene er regnet som egnet, men hvor de er uenige, må barnets rettigheter til god kontakt og omsorg fra begge foreldre få en større betydning.

Barn med delt bosted kommer generelt bedre ut når det gjelder psykisk helse, fysisk helse, skoleprestasjoner med mer. Norge trenger en barnelov som gir barna det beste som de kan få.

Mer debatt: Når sykepleierne må varme opp grøt og suppe, får de mindre tid til god pleie



Vi trenger også et støtteapparat som hjelper skikkede foreldre til å kommunisere, gi og ta i en slik prosess.

Systemet må hjelpe skikkede foreldre som selv befinner seg i den vanskelige situasjonen som et samlivsbrudd er, til å finne gode løsninger, slik at begge kan få gi god omsorg og ha kontakt med sine barn.

Slik rettspraksis er i dag, støtter heller systemet det hver av foreldrene opplever som favorisering og svartmaling.

Barn har de foreldrene de har. Så lenge de er egnet, bør ikke domstolen bidra til å svekke kontakten eller sjikanere ut den ene forelderen av barnets liv.

En ny barnelov og rettspraksis må invitere og stimulere til godt samarbeid mellom foreldrene, framfor å belønne driv av konflikt som i dag.


Skilsmisse og samlivsbrudd bør anses som en reorganisering av familien, framfor en oppløsning av familien.


Hør våre kommentatorer snakke om Hytteturen fra helvete, messenger-mobbing, Trond Giske på fest og litt politikk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: Camilla Fossum Pettersen er biolog og forfatter. 

Kronikkforfatteren: Camilla Fossum Pettersen er biolog og forfatter. 

På forsiden nå