Kronikk

Vi må snakke mer om amming

Den siste tiden har det vært en viktig debatt om at barselkvinner skrives tidlig ut fra sykehuset. Som jordmødre savner vi at det blir snakket mer om ammingens positive effekt på folkehelsen.

Mor og barn: Vår erfaring er at de fleste kvinn er er motivert for amming, skriver kronikkforfatterne. 

Saken oppdateres.

«Jeg opplevde den mest dramatiske fødselen som den beste opplevelsen», uttalte en barselkvinne nylig til jordmor på helsestasjonen i Melhus. Hun hadde fått sitt tredje barn. Trebarnsmoren har opplevd to tidligere dramatiske fødsler.

Les også om: Barselbråk i Høyre

Hun utdypet dette videre i samtalen med å si at de hadde hatt fått god oppfølging på helsestasjonen under svangerskapet. De hadde fått mulighet til å være på barsel så lenge de hadde behov for det og de kom tidlig i kontakt med jordmor og helsesøster på helsestasjonen.

Hun var opptatt av å presisere betydningen av videre oppfølging på helsestasjonen, hvor hun hadde etablert en trygg og god relasjon gjennom svangerskapet. Denne moren avsluttet med å si at hun er opptatt av brukermedvirkning, og uttalte: «Jeg tror de glemmer den subjektive opplevelsen». Uttalelsen kom i forbindelse med at hun hadde lest oppslag om liggetid på barsel i Adressa. Vi som jordmødre har over tid opplevd økt etterspørsel og behov for tett oppfølging og ammeveiledning fra jordmor i dagene etter hjemkomst fra barsel.

Les også: - Jeg drar ikke herfra før barnet er ute

Det denne moren sier tror vi har stor betydning med tanke på å komme tidlig inn for å imøtekomme individuelle behov og ivareta mor fysiske og psykiske helse, samt bidra til en god start i livet for det nyfødte barnet og dens foreldre.

Det har den siste tiden vært mange viktige debattinnlegg og kronikker i det trønderske mediebildet om tidlig utskrivelse av barselkvinner og deres barn, fra St. Olavs hospital.

Skribentene har alle hatt ulike vinklinger og problemstillinger i sine artikler. Alt fra hvem som yter det beste helsetilbudet til gravide i svangerskapet, hvor fokus har vært rettet mot profesjonskamp, til bekymring rundt for kort liggetid på sykehuset. Noen har også hatt fokus på at vi generelt har et godt tilbud for svangerskapsomsorg i Norge.

Dette bekreftet også vår helseminister Bent Høie da han skrev en kronikk til NRK ytring nylig som han kalte «Frykten for det lille barnet». I sin kronikk sa han at «barselomsorgen vår skal bli enda bedre, og vi må sørge for at alle nybakte mødre og foreldre får den støtten de trenger når de reiser hjem fra sykehuset». I debatten har vi som jordmødre savnet at det er satt fokus på betydningen av godt samspill, en positiv ammeerfaring, og ammingens effekt på folkehelsen.

Les også Karen Løvendahl Mogstads kommentar: Det virkelige gullet

Vår erfaring er at de fleste kvinner er motivert for amming. Morsmelkens betydning er et av områdene innen folkehelse hvor vi har overbevisende dokumentert kunnskap om effekt som beskytter barnet mot blant annet ulike infeksjoner, betennelser og kroniske sykdommer. I tillegg ser det også ut til at morsmelk/amming har flere helseeffekter for mor. (Kilde: Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring 2017)

Ved dagens praksis for hjemreise fra barsel, er melkeproduksjon gjerne ikke kommet godt i gang, noe som kan bidra til en rekke utfordringer. Vi ser at ammeproblemer kan medføre en økt psykisk belastning hos mor, hvor familien har behov for tett oppfølging av jordmor den første tiden etter hjemreise fra barsel.

Vi har også erfaring med at det er økt risiko for reinnleggelse på grunn av behandlingstrengende gulsott. Samtidig er også kjent med at det er redusert tilgjengelighet på ammepoliklinikken på St. Olavs hospital, noe som vil bidra til økte behov for tilgjengelige tjenester i kommunen, hvor familien har behov for tett oppfølging av jordmor og helsesøster. Vi har på Melhus familiesenter en svært god erfaring over år med tett samarbeid mellom helsesøster og jordmor gjennom svangerskap og barseltid.

Vår kunnskap og erfaring fra å jobbe med ammeveiledning daglig, viser hvor sårbar ammestarten kan være.

Tidlig fase i amming, behov for hjelp og veiledning for å forebygge ammeproblemer – det er her avgjørende at jordmor og helsesøster kommer tidlig inn for bidra med fagkompetanse og omsorg.

LES OGSÅ: For noen kan jo dette være en drømmefødsel, for meg ble det et sjokk

Vår erfaring er at dette er av stor betydning for å opprettholde amming og dermed bidra til å ivareta barnets behov i forhold til tilknytning, ernæring, fysisk helse og utvikling.

Vi som jordmødre erfarer at mange foreldre, etter utskrivelse fra barsel, har behov for samspillsveiledning som hjelp til å forstå barnets signaler, og bli kjent med barnet sitt.

Vi ser nå et klart økende behov for tidlig hjemmebesøk av jordmor og videre kontakt med jordmor i tidlig barseltid. På Melhus helsestasjon og familiesenter jobber vi systematisk for å nå målene innen svangerskap og barseltid. Vi ønsker å gjennomføre vårt tilbud i tråd med nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorg og – barselomsorg. De anbefaler tidlig hjemmebesøk fra jordmor innen en til tre dager etter utskrivelse.

At tilbudet i denne perioden gir kontinuitet, forutsigbarhet og trygghet, vet vi danner det beste grunnlaget for å avdekke og ivareta individuelle og sammensatte behov. Vi har også god erfaring med felles hjemmebesøk av jordmor og helsesøster. Vi ser at vår samlede kunnskap er til det beste for å imøtekomme barnets og familiens behov i barseltiden.

Vårt mål er at vi på sikt, kan innfri retningslinjene og imøtekomme individuelle behov. Ved å kunne tilby tidlig hjemmebesøk og individuell oppfølging av jordmor i tidlig barseltid, til alle familier i Melhus kommune.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå