Kronikk

Midtbyen - Trondheims hjerte - er svekket

Utgangspunktet har aldri vært bedre for økt handel i Midtbyen, men vi har ikke maktet å utnytte denne posisjonen. Hvorfor?

«Personlig tror jeg at det ikke finnes en enkelt årsak til utviklingen. Tilgjengelighet med personbil er likevel en av de opplagte årsakene» skriver kronikkforfatteren.  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Frem til ca. 2012 hadde Midtbyen en normal utvikling på linje med øvrige handelsområder i Trondheim. De siste 6 år har vi derimot opplevd en reell omsetningsnedgang i Midtbyen. Dette har skjedd i en periode der befolkningsveksten har vært stor, handelen for øvrig har hatt bra vekst, og antallet arrangement i Midtbyen har trukket flere folk enn noen gang.

I tillegg har vi fått et godt utbygd kollektivtilbud, og i perioden hatt en uttalt målsetting om 25 prosent vekst utover prisstigning i fem år. Med andre ord har utgangspunktet aldri vært bedre for økt handel i Midtbyen. Vi har imidlertid ikke maktet å utnytte denne posisjonen. Hvorfor?

Les også: Problemene for Midtbyen tårner seg opp som følge av det ene «tiltaket» etter det andre


Personlig tror jeg at det ikke finnes en enkelt årsak til utviklingen. Tilgjengelighet med personbil er likevel en av de opplagte årsakene. Over flere år har vi bevisst gjort flere innskrenkninger av tilgjengelighet for bil til, fra og i Midtbyen. Om vi liker det eller ikke, så er det en klar sammenheng mellom tilgjengelighet for personbil og omsetningstall i handel. Midtbyen er ikke noe unntak! Forskning viser at over 50 prosent av innkjøpsreisene gjøres med personbil. Midtbyregnskapet 2017 viser at de som transporteres med bil handler for 2,5 ganger mer enn de som kommer med sykkel eller reiser kollektivt, og 40 prosent av handelen i gjøres av dem som transporterer seg til og fra med bil. Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at handelsomsetningen i Midtbyen blir påvirket av tilgjengelighet for personbil.

Netthandelen øker, men den utgjør fortsatt en liten del av handelen. Vi antar at netthandelen vil fortsette å øke, men det forventes også at tradisjonell handel vil fortsette å øke. For Trondheim, med sterkt voksende befolkningstall, er det enda større grunn til å tro på veksten også i tradisjonell handel. På tross av sterk vekst utgjør netthandel fortsatt en liten andel. I følge Statistisk sentralbyrå utgjorde netthandelen 4,8 prosent av detaljhandelen 1. termin 2018. Uansett kan ikke netthandelen være forklaringen på de siste 5–6 års negative utvikling for Midtbyen.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg klarer ikke å finne en shorts som dekker hele rumpa. Hvorfor må jeg gå til herreavdelingen?


Ønsket om en bilfri Midtby kan være en god målsetting, som på sikt kan fremme handel i sentrum. Det forutsetter imidlertid at vi legger til rette for at flere velger Midtbyen. Det krever bedre opplevd tilgjengelighet. Mer attraktivt kollektivtilbud, lettere tilgjengelighet for bil, herunder lett tilgjengelige P-hus løsninger. Det har tidligere vært fremmet forslag om parkeringshusløsninger som P-hus under Torvet, under Olav Tryggvasons gate, under kanalen, ved Prinsen kino og under Cicignons plass har vært diskutert. Dersom noen av disse forslagene hadde materialisert seg, kunne vi nå hatt flere bilfrie gater i sentrum og samtidig hatt en bedre handelsutvikling. Finnes det politisk vilje og evne til å gjøre noe med dette?

«Midtbyen skal være det mest miljøvennlige handelsalternativ i Trondheim» ble vedtatt i 2012 (Formannskapssak 12/48). Midtbyen var paradoksalt nok allerede det mest miljøvennlige handelsalternativet i Trondheim på det tidspunkt. I «Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering», analysert av Byplankontoret i Trondheim kommune i 2008, ble det konkluderte med at dersom 50 prosent av den fremtidige veksten i handelen tilkom Midtbyen, og resterende 50 prosent ble fordelt på de øvrige handelsstedene (m.a.o. at Midtbyen får relativ vekst), ville klimagassutslippet fra transport bli redusert med over 20 prosent. Dette skulle tilsi at å styrke Midtbyens konkurranseevne vil være et miljøriktig valg. I stedet har vi klart å gjøre det motsatte.

«Fremtidens byer», som er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene, tar som utgangspunkt at sterke levende bysentra kan redusere biltrafikken samlet sett og samtidig styrke byens attraktivitet. En vesentlig økning i antall beboere og arbeidende i sentrum, er sannsynligvis det sikreste og mest varige tiltaket som vil fremme Midtbyens utvikling. Fortetting i sentrum vil redusere byspredning, transportbehov, klimagassutslipp og kostnader til investering og drift av infrastruktur. Vi må derfor utvikle de muligheter vi har i Midtbyen og områder innenfor elveslyngen.

Mer debatt: Når overvektige skal kose seg , sitter «styggen på ryggen» og ødelegger gleden


Det er flest hverdager i Midtbyen som for alle andre handelssenter. Skal butikkene og serveringsstedene overleve, er de avhengig av omsetning gjennom hele året. Nisjebutikkene nevnes ofte som Midtbyens største og viktigste fortrinn og satsingsområde. Dette kan mange være enige i, men dessverre er det disse som lider mest av omsetningsnedgangen. De er de mest sårbare og forsvinner først.

Fremover må vi legge en helhetlig plan som både kan skape flere bilfrie gater i sentrum, et bysentrum med vesentlig flere familieboliger, vesentlig flere arbeidsplasser, og en by som er lett tilgjengelighet uansett transportform.

Det innebærer at vi må bygge parkeringshus med enkel tilgjengelighet tett på sentrum, vi må videreutvikle et godt og attraktivt kollektivtilbud og vi må skape god tilgjengelighet for varetransport og renovasjon. Det vil si at vi må gjøre alt dette, ikke bare enkeltvise tiltak!


Skal vi få dette til, må politikerne, kommunens administrasjon og næringslivet stå sammen om mål, strategi, tiltak og ikke minst gjennomføring. Vi har en viktig jobb å gjøre. Det gjenstår å se hvem som vil være med på dette.

Ha en riktig god sensommer! Bruk Midtbyen, den trenger deg!


Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Svein Erik Nordbotten er adm. direktør i E. C. Dahls Eiendom AS 
        
            (Foto: Morten Antonsen)

Kronikkforfatteren: Svein Erik Nordbotten er adm. direktør i E. C. Dahls Eiendom AS  Foto: Morten Antonsen

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå