Kronikk

Midtbyen kan bli mer tilgjengelig og attraktiv

Heldigvis er det mange grep som kan tas for å oppnå dette.

«Fortsatt er det svært sjelden man observerer småbarnsfamilier eller eldre som sykler til eller i Midtbyen. Dette skyldes ventelig at de i liten grad opplever det trygt og attraktivt å velge sykkel» skriver kronikkforfatteren.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Det har i sommer vært mye snakk om nedgang i handel i Midtbyen, og at Midtbyen oppleves som lite tilgjengelig. Premisset som ofte ligger til grunn i slike diskusjoner, er at det må legges bedre til rette for varehandel – vi tenker at varehandelen er en av de viktigste funksjonene i et bysentrum.

Men trenden synes å være at varehandelen blir en stadig mindre del av by-økonomien, kanskje fordi tilbudet i nettbutikker overgår det man finner i fysiske lokaler. Vi ser at butikker blir byttet ut med serveringssteder og kulturtilbud. Slike trendskift er det antakeligvis fåfengt å bruke krefter på å snu.

Det som kan og bør gjøres, er å verne om byen som et sted mennesker liker å være. Heldigvis er det mange grep som kan gjøre Midtbyen mer tilgjengelig og attraktiv!

Les også: Rådmannen vil utsette nye sykkelfelt i Midtbyen


Trondheims og Trøndelags politikere har vedtatt en ambisiøs sykkelstrategi, som særlig peker ut mål om økt sykling blant kvinner og barn. Det vil man oppnå ved å lage tilbud som oppleves som trygge året rundt av unge og gamle. Smale sykkelfelt, slik vi nå ser over Bakke bru, sykkelveger som forsvinner slik de gjør over Elgeseter bru, eller sykkeltilbud som ikke henger sammen (jamfør strekningen mellom Olav Tryggvasons gate og Sandgata) er med på å gjøre det utrygt.

Derfor er det veldig oppløftende at byens politikere nylig vedtok at «formålet med gatebruksplanen for Midtbyen er at langt flere skal gå, sykle og reise kollektivt i Trondheim og at Midtbyen skal være attraktiv, levende og tilgjengelig». Det er mange grep som kan tas for å oppnå det.

Alle som beveger seg til fots på byens fortau, vet at det på vinterstid er lite stas. Det finnes oppvarmede gangarealer noen steder, men på mange fortau er is og søle det som preger bildet, gjerne fordi snø fra kjørebane og sykkelfelt brøytes opp på fortauet og blir liggende der lenge.

Les også: Problemene for Midtbyen tårner seg opp som følge av det ene «tiltaket» etter det andre



I mange tilfeller er det opp til gårdeierne å rydde fortauene, med ymse kvalitet som resultat, men selv fortau som driftes av kommune, fylke eller stat kan være langt fra trygge. Langs hovedårer som Øvre Bakklandet, Kjøpmannsgata, Prinsens gate og Olav Tryggvasons gate kan fortauet være en prøvelse for selv de mest føre blant oss.

Et opplagt grep er å levere «barvegstandard» på fortau, og å gjøre snørydding av fortau til et offentlig ansvar. Likeledes kan hyppigere feiing av både søppel, sand og løv bidra til at Midtbyen fremstår som mer attraktiv.

Vår forening arbeider for alminneliggjøring av hverdagssykling, og hører at mange som sykler daglig har opplevd forbedringer etter Miljøpakkens gode innsats. Men fortsatt er det svært sjelden man observerer småbarnsfamilier eller eldre som sykler til eller i Midtbyen.

Opptatt av debatt? Les også: Hva ville du sagt om hele inntekta di brått uteble? Hvordan ville du skaffet mat til barna dine? Berget huset?


Dette skyldes ventelig at de i liten grad opplever det trygt og attraktivt å velge sykkel. Kanskje ikke å undre seg: Hvem synes det er greit å sykle med små barn langs smale sykkelfelt med biler som kommer i motsatt retning, og med fare for at bilførere som parkerer velger å smette over sykkelfeltet rett foran deg? Slik oppleves det å sykle sørover Kjøpmannsgata.

Heldigvis kan det bli bedre! Vi kan se på de byene i Europa som lykkes i å få folk flest til å sykle. Det gjøres ved å lage sammenhengende tilbud som oppleves som trygge.

Da må for eksempel bredden være såpass at en voksen kan sykle ved siden av et barn, slik at en hånd lett kan legges på skulderen til den yngste. Da har man god kontroll, og opplever at det er trygt.

Er det en del biltrafikk, tilbys det minst en kantstein som beskyttelse mot motorvogner. I kryssene er det gjerne egne signaler for syklende, og i enkelte kryss sågar «vrimlefase» for syklende, som da har krysset helt for seg selv, og kan foreta alle kryssbevegelser uten fare.

Mer debatt: Jeg startet skoleåret 17 dager etter fødsel, fikk 4 i matte, 5 i bokmål og 6 i alle andre fag, men får likevel ikke bli lærer


Noen ting tar tid; å utvide Verftsbrua med noen meter ligger fortsatt ikke inne på noen plan, og gatebruksplanen skal gjennom en prosess som tar noen år.

Men bedre vinterdrift kan leveres allerede denne vinteren, og ikke minst kan man gi et bedre tilbud for sykkelparkering. Låsbare sykkelboder hvor man trygt kan la (den dyre el-) sykkelen, og gjerne handleposene eller kostbart regntøy, stå mens man er på kino eller restaurant er sterkt ønsket, og kan raskt komme på plass.


Når Midtbyen blir mer tilgjengelig og attraktiv, ligger alt til rette for flere gode opplevelser, og en levende by.


Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Richard Liodden Sanders er leder i Syklistenes Landsforening i Trondheim. 
        
            (Foto: THERESE ALICE SANNE)

Richard Liodden Sanders er leder i Syklistenes Landsforening i Trondheim.  Foto: THERESE ALICE SANNE

På forsiden nå