Adresseavisen mener

Den brennhete sommeren bør være en vekker

Den varmeste sommeren i manns minne kommer med en bismak.

En rekke trønderske varmerekorder har falt denne sommeren. Det bør bekymre oss. Foto: MARIANN DYBDAHL, Adresseavisen 

Saken oppdateres.

De siste månedene har Norge blitt rammet av tørke, skogbrann og vannmangel på Østlandet. Strømprisene stiger fordi vannmagasinene tømmes. Varmen bør få all tvil om at klimaendringene er underveis til å fordunste som dugg for solen. Om tretti år kan årets hete framstå som en sval vårdag hvis vi ikke trapper opp innsatsen for å begrense klimaendringene. De siste årene har det gått altfor treigt.

LES OGSÅ: Vi må være klare når ekstremvær blir vanlig

Den norske rekordvarmen er likevel ingenting sammenlignet med hetebølgen sør i Europa. I Spania er det spådd temperaturer på over 50 grader. «Dette er potensielt dødelig varme», sier meteorolog Kristian Gislefoss til VG. Da temperaturene i Italia og Øst-Europa nærmet seg 40 grader for ett år siden, mistet flere livet. Særlig eldre og syke er utsatt.

I en meningsmåling utført av Norsk medborgerpanel i fjor, svarte 58 prosent av de spurte at de er imot oljeboring Lofoten og Vesterålen. Det er et tegn på at det finnes en vilje i befolkningen til å gi avkall på økonomiske gevinster for å skåne miljøet. Den viljen bør klimapolitikken spille på i større grad enn i dag.

Det er dessverre vanskelig å si at norsk klimapolitikk monner. Selv om Norge i internasjonal sammenheng gjør en innsats for klimaet, er det like fullt et faktum at det eneste som har ført til større utslippskutt i Norge, var finanskrisen. Selv om regjeringen bevilger penger til forskning og en rekke andre klimatiltak, uteblir resultatene. Årets sommer bør være en vekker. Nå trengs det krafttak.

LES LEDEREN: Få engangsgrillen ut av parken

Selv om politikken henger etter, er det mye hver enkelt av oss kan gjøre. Spis mindre kjøtt og mer planter. La bilen stå og sett deg på bussen i stedet. Ta tog, ikke fly. Hvis du må fly, betal en karbonavgift som går til å finansiere prosjekter som reduserer utslipp.

Slike tiltak kan føles meningsløse. Det er lett å tenke at én person betyr lite. Men skal vi unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, må de fleste av oss endre livsstil. Det kan ingen politikere gjøre for oss. Ansvaret for å leve mer klimavennlig, er til syvende og sist vårt eget.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå