Debatt

Du skal finne tilbake til jobb, til samfunnet, til deg selv, til venner og familie, tilbake til livet

«Det er ikke alltid så lett når man har vært gjennom en livskrise som man ikke vet helt hvordan man skal takle fysisk og psykisk» skriver en gruppe kreftpasienter i dette debattinnlegget.

Bildet er fra trening etter kreftdiagnose ved LHL-klinikken Røros for noen år tilbake. 

Saken oppdateres.

Vi synes det er urovekkende at det er store nedskjæringer på tilbudet om kreftrehabilitering ved LHL-klinikken Røros. Vi som gruppe hadde et fantastisk opphold der i oktober/november 2017 og kan ikke få lovprist det nok.

Vi, 19 voksne mennesker i sin beste alder (33-72 år med hovedvekt i alder 40-50), kom dit med forskjellig utgangspunkt; noen hadde nylig vært i behandling, mens noen var behandlet for en tid tilbake og hadde begynt på jobb og/eller famlet litt rundt uten å vite veien videre helt.

LES SAKEN: Krefttilbud på Røros må avvise pasienter

Stor betydning

Det vi hadde til felles var en kreftdiagnose og at vi møttes på Røros. Innholdet i opplegget der har for de fleste av oss hatt svært stor betydning for veien videre. Med sin kunnskap og erfaring vet de fantastiske yrkespersonene som jobber der akkurat hva de skal fokusere på, for at vi som kreftoverlevere på best mulig måte skal finne veien videre og på best mulig måte takle eventuelle seneffekter av det man har vært gjennom.

Man skal finne tilbake til jobb, tilbake til samfunnet, tilbake til seg selv, tilbake til venner og familie, tilbake til livet. Det er ikke alltid så lett når man har vært gjennom en livskrise som man ikke vet helt hvordan man skal takle fysisk og psykisk. På Røros underviser de om de viktige tingene, de gir oss kunnskap og verktøy til å takle hverdagen i etterkant av sykdommen.

Helsevesenet har ikke kompetanse og ressurser til å gi kreftoverlevere informasjon om senskader, mat, trening, yrkesliv, seksualitet, stress, søvn, psykologi osv.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg vil påstå de har lyktes med å lage selveste søknadsskjemaet fra helvete

Har ikke kunnskap

Det som også mangler i helsevesenet er at de ikke har kunnskap om LHL-klinikken Røros. Blant mange av oss som var på Røros var det helt tilfeldig at vi hadde fått høre om det. Vi synes det er veldig synd at ventelistene nå er 7–8 måneder for å komme inn på Røros og at de i løpet av kort tid vil være oppe i ett år. Et slikt rehabiliteringsopplegg burde komme rett etter sykdomsbehandling. Viktigheten av å komme til andre omgivelser og tilbringe dag og kveld sammen med andre mennesker som også har opplevd sykdom på kroppen er umulig å dokumentere, men virkning og verdi er uvurderlig.

Vi har allerede fått kjenne nedskjæringene på kroppen. Da vi søkte og fikk plass var vi forespeilet 3 + 1 uker, altså en oppfølgingsuke i 2018. Denne ble det ikke noe av. Det er veldig synd.

Mer debatt: På hvilket grunnlag kan Adressa sette seg til doms over en hel næring?

Bør trappe opp

Med bedre behandling av kreft og flere som blir friske fra diagnosen, vil det stadig bli flere og flere kreftoverlevere. Det eneste riktige da vil jo være å trappe opp et slikt tilbud, ikke ned!

Vi tør påstå at etter å ha vært på Røros har svært mange av oss bl.a. kommet oss raskere tilbake til jobb, vi har mer kunnskap om trening og mat, vi takler stress bedre, vi er bedre rustet og forberedt på veien videre. Samfunnsøkonomisk vil dette være mye mer lønnsomt enn å skjære ned på tilbudet på Røros.

Hør våre kommentatorer snakke om bioteknologi, kulturkamp, sjakk og OL

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå