Nyhavna er en av Trondheims største og viktigste byutviklingsprosjekter. Å endre en bydel fra industri- og havneområde til « … en attraktiv og bærekraftig sentrumsbydel ved vannet», for å si det med kommunens egne ord, er en ingen enkel oppgave. Det er mange eksempler på byer som har prøvd og feilet. Heldigvis er det også mange som har fått det til. Hva har de som lykkes til felles?
Hvordan kan man legge til rette for byutvikling hvor 2 500 boliger skal bygges, 10 000 nye arbeidsplasser opprettes samtidig som man gjør bydelen levende og gir den, og byen, en identitet som tiltrekker seg folk og folkeliv? Richard Florida trekkes frem i mange sammenhenger, og blir av Erling Dokk Holm kalt en byplanleggingsguru. Florida lanserer de tre T-ene som sentrale premiss for å lykkes med byutvikling: Talent, teknologi og toleranse. En by må ha et teknologisk miljø av en eller annen art, den må ha talentfulle folk, og den må være tolerant. Et mangfoldig bymiljø med teknologibedrifter, media, arkitekter, kunstnere, artister og musikere opplever større økonomisk utvikling enn andre. Et slikt miljø trekker til seg flere kreative mennesker, men også forretningsvirksomheter og kapital. Bra folk tiltrekker seg bra folk. Ønsker vi London Banking District med sine tomme forretningsbygg etter kontortid, eller en bydel som syder av liv og aktivitet både inne og ute, også etter klokka fire, og som bidrar til å videreutvikle Trondheim som kulturby?
Dette bør du vite om Trondheims nye bydel
Kommunen viser en ambisiøs strategi for bydelen blant annet gjennom kommunedelsplanen fra 2016, Kvalitetsprogram for Nyhavna fra 2020, og nå det kommende Kunst- og kulturnæringsprogram for Nyhavna. For Trondheim sin del er det heldigvis ganske lett å lykkes med dette. Nyhavna består allerede av en lang rekke virksomheter og folk som representerer Richard Floridas T-er: Teatergrupper, spillutviklere, musikere, billedkunstnere og teknologibedrifter (ingen nevnt ingen glemt). Omgivelsen og bygningene kan med relativt enkle grep løftes fra dystre bunkerbygninger og tungindustri til en naturlig hjemhavn for kunstproduksjon og ramme for særegne og innovative byrom – som skapt for kunst og kulturopplevelser. Å stimulere eksiterende miljøer, både teknologiske og kulturelle, og å videreutvikle de eksisterende kulturminnene vil virke som en katalysator på byutviklingen. Dette kan man starte med i dag!
Slaget om Nyhavna
Rufsete kultur taper som regel for byutvikling
Nyhavna: Inkluder kunstnerne i byutviklingen
Fersk erfaring fra for eksempel Københavns havneområde, Västra Hamnen i Malmö, og ikke minst revitaliseringen av Bjørvika i Oslo, hvor prosjekter som operaen og det nye Munchmuseet har spilt en sentral rolle, viser hvordan kultursatsinger kan bidra til å forbedre livskvaliteten og øke attraktiviteten til et område både for beboere og besøkende. Trondheim kan ta vare på og videreutvikle eksisterende kulturaktører og kulturinstitusjoner, samtidig som det legges til rette for etablering av nye. Ved å investere i kulturinstitusjoner, fremme kreative næringer, tilrettelegge for produksjonslokaler, og ikke minst skape offentlige rom som inviterer til kulturell deltakelse, kan Trondheim ikke bare heve byens estetiske verdier, men også tiltrekke seg interesse fra inn- og utland.
Dette er et utvidet Kinderegg – fire ting på en gang! En strategisk bruk av kultur kombinert med gode reguleringsplaner ved Nyhavna vil være en akselerator for økonomisk vekst, fremme sosial inkludering, legge grunnlaget for urban fornyelse, og samtidig bidra til at byens kunstnere har gode arbeidsvilkår.
Hvordan kan vi faktisk få til en levende bydel på Nyhavna? Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!