I et innlegg 5. mars spør Pensjonistpartiets Svein Otto Nilsen om det er altfor få helsesykepleiere i trondheimsskolen.

Ja, Svein Otto Nilsen, det er for få helsesykepleiere i skolene. Ikke bare i Trondheim, men i hele fylket!

En helsesykepleier i helstilling har ansvar for 550 elever i ungdomsskolen – et normtall fra 2010. Normtallet står fast, mens antall lovpålagte oppgaver har økt.

Helsesykepleier har ansvar for en universell lavterskeltjeneste som skal nå ut til alle barn og unge i skolealder på både individ- og samfunnsnivå. Det er en lovpålagt kommunal tjeneste som gjelder fra året de starter i 1. trinn på barneskolen og ut videregående skole.

Vi skal fremme god fysisk og psykisk helse i skolen. Vi skal møte elevene på deres arena. Vi skal vaksinere, måle og veie. Vi skal gi elevene kunnskap til å tåle å stå i hverdagsutfordringene sine. Det kan være mobbing, ensomhet, utfordringer med skilte foreldre, prevensjon, kjønnssykdommer, økonomi, og oppfølging av psykiske utfordringer som engstelse og tunge tanker.

«Hvor f … er helsesøstera når man trenger hjelp og er desperat», sto det på en lapp på en stengt dør til en helsesykepleier i Trondheim. Dette forteller noe om dagens situasjon på mange skoler.

Med en helsesykepleier på skolen hver dag kan vi lære elevene å ta gode valg for egen helse.

Det er et stort lag rundt elevene. En far som trenger støtte til å få dattera si på skolen. En fastlege som er bekymret for vekta til en elev. En lærer som er bekymret for hjemmeforhold til en elev. Mange bryr seg om elevene, og kontaktpunktet blir ofte helsesykepleier. Når helsesykepleier ikke er på skolen så spiser det av tiden til andre.

Alle elevene vi må prioritere bort gjør jobben tyngende. Vi har rett og slett ikke tid nok til alle. Jobben vi skal gjøre blir styrt av gamle normtall som ikke møter dagens samfunnsbehov. Å være på norm er ikke å være godt bemannet, det er kun et minimum som ikke samstemmer med oppgavene våre. Tall vinner over elevens helse.

Forskjellen på verdiskapningen en elev som fullfører, og en som ikke fullfører grunnskole, er på 2.2 millioner kroner. Vi helsesykepleiere kan fange opp disse elevene og hjelpe dem gjennom skolegangen, men da må vi være tilgjengelig når de trenger oss. Forebyggingsparadokset er vanskelig, men det fungerer.

Sats på helsesykepleiere, vi satser på elevene!

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!