I podkasten Kladden har dævva snakker Martin Lepperød om døden med Bård Ylvisåker. Samtalen tar etter hvert en vond vending når de begynner å snakke om funksjonsnedsettelser. Fordommer og uvitenhet spys ut og Bård prater om at han syns vi må innse at samfunnet ikke kan tilrettelegges for alle. Han skal i alle fall ikke ødelegge huset sitt ved å tilrettelegge det i tilfelle en rullestolbruker kommer på besøk. Han kjenner ingen rullestolbrukere en gang. Gutta fortsetter å prate om at det å sitte i rullestol sikkert er forferdelig. Så klart må vi hjelpe disse folka, men tilrettelegge samfunnet? Nei. Vi kan da bare hjelpe dem dit de skal.

Samtalen tar etter hvert en vond vending, skriver Elen Øyen om episoden hvor Bård Ylvisåker var gjest i Martin Lepperød sin podkast Kladden har dævva. Foto: NRK

Jeg håper dette er satire, men når det er litt uklart har de feila stort, tenker jeg. Jeg er så skuffa over Bård Ylvisåker. Han er en av de morsomste jeg vet om, og jeg trodde ikke han hadde dette i seg. Jeg kjenner jeg ble litt såra, som om en venn hadde snakka sånn om meg.

Jeg er av den oppfatning at funkiser og funksjonsnedsettelser skal kunne spøkes med. Men så var det der med å le med og ikke av da. Og spøke med, ikke om. Les dere opp på likestillingskampen Bård og Martin!

Elen Øyen reagerer ber Martin Lepperød og Bård Ylvisåker om å lese seg opp på likestillingskampen. Foto: Privat

Rett etterpå leser jeg posten til Bjørn Einar Romøren på Instagram. Han har fått en liten datter med Downs syndrom. Han forteller at det er tøft, men at de ikke har valgt henne bort. At de ser verdien hennes, og at det å leve med Downs er et fullverdig liv. De har opparbeida seg kunnskap og tatt et informert valg. De elsker henne som hun er, og de skal kjempe sammen med henne. Jeg er stor fan av skihopp, Bjørn Einar er en gammel helt. Så dette var sterkt og rørende å lese.

To helt forskjellige perspektiver på funksjonsnedsettelser der altså. Det ble sterkt, og jeg måtte skrive. Det trengs kunnskap om oss, ufarliggjøring, vilje til endring. Det skjer bare ved at vi får likestilles og være mer synlige i samfunnet. Som Martin Lepperød sa: Det er jo ingen rullestolbrukere å se ute!

Martin. Vi er der. Du må bare begynne å se etter oss.

En versjon av teksten ble først publisert på Bluesky!

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!