Norge taper mange titalls milliarder kroner i året på økonomisk kriminalitet. Kampen mot slike forbrytelser må bli mye høyere prioritert.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark (bildet) sa til NRK før helgen at enorme beløp ikke blir beskattet på riktig måte. Skattedirektøren meldte 120 saker om økonomisk kriminalitet til politiet i fjor, men få av dem blir oppklart.

Vi er overrasket over at regjeringen ikke setter denne saken mye høyere på dagsordenen. Mens de gjennomfører relativt små budsjettkutt som skaper sterke protester, fortsetter den svarte økonomien omtrent som før. Regjeringen sier riktignok at de vil trappe opp kampen mot slik kriminalitet og arbeider med en stortingsmelding.

Inntrykket er likevel at det skjer altfor lite. Stortinget vedtok for sju år siden at vi skal få et register som viser hvem som er de reelle eierne bak norske selskap. Registret skulle vært i gang ved nyttår, men vi venter fortsatt på det. Det haster med å komme i gang, for registret vil gjøre det mye enklere å etterforske økonomisk kriminalitet. I dag er det altfor lett for eiere å gjemme seg bak lag på lag med underselskap.

Ingen vet sikkert hvor store summer fellesskapet går glipp av gjennom økonomisk kriminalitet. Beregninger tyder på at det kan være snakk om rundt hundre milliarder kroner. Mange slike saker blir ikke etterforsket, og oppklaringsprosenten er lavere enn for annen kriminalitet.

Sjefen i Økokrim, Pål Lønseth, er enig med skattedirektøren i at resultatene ikke er gode nok. Årsaken er blant annet at andre typer kriminalitet, som vold og drap, blir høyere prioritert.

Vi forstår at politiet må velge hva de bruker ressursene på. Men kampen mot økonomisk kriminalitet handler om vise at alle må bidra etter økonomisk evne. Kampen vil dessuten gi penger til statskassen. Regjeringen må derfor vurdere om det er behov for mer ekspertise og flere ansatte i Økokrim. Vi kan vanskelig tenke oss en mer lønnsom investering. Hvis vi får slutt på enorme skatteunndragelser, vil fellesskapet tjene store summer på det.