Det er et av livets store spørsmål som alle vi foreldre må tørre og stille oss selv.
Som forelder er jeg redd for mye, men en av mine største bekymringer er om mitt barn er et rasshøl på bortebane?
Ble det litt voldsom språkbruk kanskje? Da må jeg bare beklage, men dette er dessverre langt unna styrkegraden på ordene og uttrykkene som florere på norske idrettsarenaer.
NRK kunne for kort tid tilbake fortelle at barneidretten sliter med det de betegner som «pøbeloppførsel». De slår alarm og vil at vi foreldre skal komme på banen.
Og det bør vi, for dette må være vårt minstebidrag til dugnadsinnsats. Her stiller voksne folk opp ubetalt og setter av tid og krefter for å passe på, og samtidig lære opp våre unger i noe de brenner for. Da må de kunne forvente at vi foreldre sender av gårde unger som oppfører seg. Folkeskikk er kanskje et utdatert begrep, men det trengs like mye som før, å behandle andre med respekt. Forskning viser at pandemien stjal mye sosial trening fra ungene våre. De glipp av en del «koding» både i klasserom og ute på banen som vi nå rett og slett må lære dem opp i. Det må være våre foreldre sin hjemmelekse.
Samtidig har nok mange av våre barn vokst opp med verset vi har sunget for dem: «Du er best og du kan få til hva du vil!» Da skjønner jeg at det kan bli vanskelig for et barn å ta imot innspill fra en trener som forteller deg at «dette kan du bli bedre på».
Jeg har ikke opparbeidet meg nok overskudd til å melde meg som trener ennå. Men slitne frivillige forteller meg om hvordan de bruker store deler av treningen til å springe etter unger og få barn til å høre etter enkle instruksjoner. Samtidig må de bruke masse energi på å løse opp krangler mens de samtidig står i en haglstorm av drittkasting og stygt språk:
«Hei, e du tørst? Da kan du sug kuken min»
Hvis de snakker slik til hverandre på en fotballbane når de er sju, hvordan snakker de da til hverandre når de er 17? Det er for meg helt opplagt at vi som foreldre må komme på banen.
Små gryter har også ører, men store gryter kan være temmelig store i kjeften de og.
Hva lirer vi av oss når vi står der på sidelinjen, enten på treninger eller kamper? Som nybakt fotballmamma forstår jeg hvordan det er lett å bli engasjert i barneidrett. Først og fremst fordi idrett engasjerer, men også fordi det er snakk om mitt avkom som spiller der ute.
Og det er mye å bli engasjert over. Klyngefotball, mæling av ball, mildt sagt interessante dommeravgjørelser og trenerne som febrilsk prøver å holde orden i kaoset. Unger som glemmer å stå i mål. Som står mer på hendene enn på føttene. Som vinker til foreldre fremfor å følge med i forsvar. Det er et herlig kaos proppfullt av energi. Men da må vi sørge for at det blir en positiv energi. For vi må huske på hvem som hører det vi sier, enten med stemmen vår eller kroppsspråket. Hvis vi hisser oss opp over en purung dommer som akkurat har vært på kurs, eller med- eller motspillere som gjør brølere så er det ganske mange barn som får med seg hvordan vi reagerer, og potensielt kopierer oppførselen vår. Vi burde heller bruke all entusiasmen vår på idrettsglede. For la oss være realistiske, det er under én promille av dagens aktive barn som skal bli den neste Haaland. Så da kan vi kanskje roe ned på ambisjonsnivået og jekke opp hygge- og høflighetsnivået blant oss foreldre?
Det er lov å uttrykke skuffelse over et skudd over mål eller en skåring imot. Men jeg tenker det er viktigst glede seg over gode prestasjoner og godt lagspill, uansett hvilken banehalvdel et skjer på. Fair play er en ting, men vi som foreldre må sørge for Fair Talk fra sidelinja.
Og du, hvis du ikke er fornøyd med hvordan trenerteamet fungerer? Dagens tips, meld deg som frivillig. Enten som hjelpetrener eller lagleder. For om du er elendig på ballspill, så kan det hende at du er god med unger? Det trengs alltids flere voksne, så hiv deg med og vær med å bygge en god kultur. Idretten har nok av forbilder som er flinke i idretten sin, ungene våre trenger derimot flere forbilder som er fine i kjeften.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!