Ute regnet det. Kaldt var det også. Hjemme var det skittent og rotete etter dagevis som gressenke. Jeg tok på meg oppgaven med å handle. En tur på nærbutikken en hverdagskveld er noen ganger et stort ork. Denne dagen ga det en følelse av frihet. Egentid. Jeg kunne velge musikk i bilen selv. Allerede da kjente jeg på glede. Bedre skulle det bli.
Paprika. Agurk. Melk. Altfor mye annet. Tungt. At jeg klarte å bære alt, ga banal liten mestringsfølelse. Jeg var allerede glad. Men da jeg jeg åpnet bagasjerommet kom den smått euforiske følelsen av lykke. Der lå fire poser med tomflasker. Fire poser fulle av muligheten til å vinne én million kroner.
Tilbake i butikken forsvant bokser og flasker inn i automaten. Vel vitende om at sjansen for at dette kom til å gi meg én million var minimal, sto jeg der og tenkte på hvor digg det skulle bli å få betalt ned billånet. Jeg koste meg med å fantasere om hvor vi kunne dra på ferie til sommeren. Så for meg å feire bryllupsdagen på Britannia. Vi kunne begynt å ha vaskehjelp igjen.
Så var siste boks borte. Jeg avslutta dagdrømminga, trykka på knappen for pantelotteriet og forberedte meg på å knøvle kvitteringa og kaste den. «Gratulerer, du har vunnet», sto det. Nullene bak ettallet var ikke mange nok til å oppfylle planen, men 100 kroner ga meg fire flaxlodd jeg kunne skrape alene i bilen mens jeg gjentok drømmen og hørte på mer musikk jeg hadde valgt selv. Hverdagslykke!
Samtalens terapi
Ingri (41) angrer ikke på at hun ble utbrent
Alstads nye hverdag: – Overrasket og skremt