Eva Maria Fjellheim skribent og forsker, Samerådet

500 dager etter høyesterettsdommen har den unge generasjonen samer fått nok. De ruster opp til kamp mot kolonistaten Norge.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

11. oktober 2021 slår høyesterett fast at konsesjonen for vindkraftverkene på Storheia og Roan er ugyldige fordi de strider med reindriftssamenes rett til kulturutøvelse på Fosen. 500 dager etter, har den unge generasjonen samer fått nok av myndighetenes mangel på respekt for dommen.

Dag 500: 16 unge samer med vrengte gaapta/gákti (kofter) og miljøvernere går fredelig inn i Olje- og energidepartementet. De har sekk på ryggen, reinskinn under armen, og henger opp bannere på tre språk: «Baajh vaeride årrodh» (la fjella leve); «staten bryter loven»; «land back». På samme måte som staten har okkupert reindriftssamenes fjellområder på Fosen i en årrekke, gjengjeldes nå okkupasjonen av maktas sentrum. De nekter å vike før vindturbinene rives og områdene tilbakeføres til Fosen-samene. Når de krever svar på hvorfor Norge ikke følger sine folkerettslige forpliktelser og en enstemmig høyesterettsdom, blir Olje- og Energiminister Aasland svar skyldig. Aksjonistene svelger ikke tomme og repeterende ord om rett til ytringsfrihet, dialog og et nytt vedtak som mirakuløst skal trylle bort menneskerettighetsbruddet den norske stat står ansvarlig for. I stedet for å lytte, snur ministeren ryggen til, stenger for matforsyninger og kontakt med media. Men aksjonistene lar ikke tomme mager stilne kampen. De fortsetter å streame sitt budskap ut til verden.

Dag 501: De isolerte og sultne aksjonistene opprettholder sine krav. Etter 24 timer får de fraktet inn mat og snakket med presse, men oppmerksomheten fra riksdekkende medier lar fortsatt vente på seg. Mens kamprop om urfolksrettigheter og samisk livsgrunnlag runger fra innsiden av Olje- og energidepartementet, prydes førstesidene av Sofie Elises pose med hvitt pulver og Ski VM. Det samiske nødskriket kan likevel ikke stilnes. Aksjonistene lar seg ikke kneble.

Dag 502: Aksjonistene våkner til en heiagjeng på den andre siden av glassvinduene. Alle byggets innganger blokkeres nå av medaksjonister. Det stekes speilegg på primus, og en symaskin rigges opp. På innsida venter en av aksjonistene spent på sin første gákti. Den fraktes inn, og hun kler den på seg på vranga for å vise motstand – på samisk vis. Mens den samiske eksistensen trues av byråkratiske vedtak, nekter den unge generasjonen samer å la seg utradere. Til tross for fornorsking og en villet usynliggjøring, lar de seg ikke ignorere.

Dag 503: Protestleiren utenfor OED vokser, og det rigges til storstilt solidaritetsmarkering. Det joikes, synges og ropes ČSV – vis samisk ånd. Et aggregat sørger for at filmen «Ellos eatnu – la elva leve» får pryde departementets yttervegg i kveldsmørket. Veien er kort fra kinolerretet til virkeligheten, fra fortiden til nåtiden. Flere av skuespillerne i filmen, som handler om norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon, sitter nå selv på barrikadene. Samme dag, 26. februar for 41 år siden, avsa høyesterett endelig dom i Alta-saken. Den gangen kom derimot høyesterett fram til motsatt konklusjon. Konsesjonen for vannkraftverket ble kjent gyldig, og merk, denne dommen ble iverksatt av myndighetene umiddelbart.

Dag 504, grytidlig: Uten forvarsel vekker politiet aksjonistene som okkuperer lobbyen til OED, mens resten av omverdenen sover. De blir fjernet med makt, båret ut gjennom kjelleren og kjørt bort fra området – skjult fra pressens kameralinser og mikrofoner. Aksjonen virker som et kalkulert forsøk på å unngå bilder av koftekledde samer som bæres bort av bevæpnet politi. Men det virker ikke. Aksjonistenes egen fotograf er den siste som bæres bort mens han fortsetter å ta bilder av nattens drama.

Bildene går viralt og media skriver i økende grad om protestene. Likevel bærer dekningen lite preg av budskapet aksjonistene forsøker å fremme. Når OEDs statssekretær Sæther på NRK Helgemorgen hevder at noe av Norges reindriftsareal må kunne ofres for å forsyne Norge med billig fornybar energi, slår en av talskvinnene for aksjonen, Ella-Marie Hætta Isaksen, neven hardt i bordet:

«Jeg hater det argumentet om at 40 prosent av Norge er reinbeiteareal, for jeg skal fortelle dere at 100 prosent av Sápmi er kolonisert av staten Norge».

For saken handler om mer enn en høyesterettsdom, 16 unge aksjonister og en symbolsk okkupasjon av OED. 40 år etter Alta-saken er et nytt samisk folkeopprør mot en fortsatt nedbygging av samiske landområder i evne. I dag legitimeres vindkraft, gruvedrift og annen industri som klimatiltak, paradoksalt nok på bekostning av samisk reindrift som har ivaretatt landskapet i århundrer. Kampen mot grønn kolonialisme strekker seg lengre enn Fosen, fra Øyfjellet og Repparfjord på norsk side, til Jijnjievaerie og Kiruna på svensk side av Saepmie. Ved å fjerne urfolk fra deres landområder, vil deres kultur etter hvert utraderes. Innen «settler colonial» teori kalles fenomenet for «elimineringslogikk».

Dag 505: Aksjonistenes mål er å stenge staten. Nå blokkeres ikke bare OED og de andre departementene som deler samme bygg. Både Landbruksdepartementet og Finansdepartementet står for tur. Slik som staten bygger ned samisk land bit for bit, stenger aksjonistene nå ned statens funksjoner, departement for departement.

Om 92 dager skal den stortingsoppnevnte sannhets- og forsoningskommisjonen levere sin rapport om den historiske uretten den norske stat har påført det samiske folk. Da har det gått 689 dager siden høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken. En forsoning mellom det samiske folk og den norske stat har kanskje aldri vært fjernere. Innenfor denne tidsregningen har ikke statsminister Støre og hans ministere mange dager på seg til å vinne tilliten tilbake. Hvordan vil de bruke dem?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe