Skolene i Trondheim fikk løfter om mer penger. I stedet må de spare. Det kan ikke føre til at skolene må bryte loven.

Valgløftene for trondheimsskolen var fagre. Høyre lovet 250 millioner kroner mer. Arbeiderpartiet ville gi en million kroner til hver skole.

Foreløpig kan skolene se langt etter pengene. I stedet varsles omfattende innsparinger. Skolene i Trondheim må dekke inn budsjettoverskridelser på 70 millioner kroner fra i fjor, samt et beregnet merforbruk på 40 millioner kroner i år.

Hvor mye som må spares inn på den enkelte skole, varierer etter hvor stort underskudd de drar med seg fra 2023. Det kan bli snakk om nedbemanninger, bekrefter kommunalsjef for skole, Svein Johny Forren. Han understreker at skolene ikke skal bryte lærernormen, altså regelen for hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer.

Innsparingene skal ifølge kommunalsjefen skje gjennom å «justere aktivitetene» i skolene. Men det er neppe så mye å justere på. Rektorene i Trondheim har lenge ropt varsko om økonomien. Enkelte sier at de allerede i dag må velge mellom hvilke lovpålagte oppgaver de skal bryte, lærernormen eller kravene til spesialundervisning.

Økonomien i Trondheim er anstrengt. Etter at budsjettet ble vedtatt, kom det fram at kommunen styrer mot et merforbruk på 350 millioner kroner i år, med mindre det tas kraftige grep.

Selv om omfanget på overskridelsene først ble kjent i ettertid, var politikerne klar over de økonomiske problemene allerede før valget. Likevel smurte de godt på. Ordfører Kent Ranum (H) sier at valgløftene fortsatt står ved lag, men at de er gitt for en fireårsperiode.

Skolenes kostnader stiger kraftig. Både lærerlønningene og utgiftene til skoleskyss har økt mye mer enn den vanlige prisstigningen. Samtidig vokser utfordringene i skolen. Nye elevundersøkelser viser at det har blitt både mer mobbing og mer voldsbruk i skolen i årene etter pandemien.

Skolene har flere lovpålagte oppgaver. Det siste de trenger, er at politikerne går fra sine løfter.