Det er ikke lett å bli klok på om Ørjan Greiff Johnsen (Adressa 9. august) egentlig vil snakke om retorikk eller politikk. La oss ta en ting av gangen. I mitt svar til Greiff Johnsen (Adressa 30. juli) pekte jeg på at ett av de folkelige uttrykkene han hisser seg opp over «frekkere enn flatlusa», er hyppig brukt av politikere fra blant annet Høyre og Frp lenge før det ble brukt av LO-lederen. Jeg kunne lagt til at Greiff Johnsen selv brukte flatlus-begrepet friskt i en kronikk i Dagbladet 3. mai i år. Det er lov å mene at et slikt folkelig uttrykk ikke skal brukes, men man må nesten mene det for alle.
Greiff Johnsen påstår igjen at venstresida generelt, og jeg spesielt, er arrogante. I tillegg er vi altså bøllete, ufølsomme, ufine, intolerante, hånende, nedlatende, vet best selv, mer katolske enn paven og helt uten dannelse. Ingen av disse påstandene er begrunnet på noen saklig måte. Det er ting han bare kaster ut. Hvis Greiff Johnsen skal forvente å bli tatt seriøst som vokter av god retorikk må han nesten først ha et kritisk blikk på egen språkbruk.
Så hevder Greiff Johnsen at jeg og/eller venstresida mener høyresida ikke vil det beste for samfunnet. Det har jeg ikke sagt eller ment. Jeg erkjenner uten videre at politikerne på høyresida ønsker et bedre samfunn, men de og vi er uenige om hva det betyr.
Det jeg påpekte i mitt innlegg, var to ting: For det første at Høyre har lav troverdighet når de snakker om å utjevne forskjeller og å hjelpe dem som har størst behov for hjelp. Og for det andre at Høyre har for vane å blinke til venstre under valgkampen, mens de svinger til høyre straks valget er overstått. Her i Trondheim forsøker de å late som om de har lagt privatiseringspolitikken til side, men all praktisk erfaring peker i retning av at denne lever i beste velgående i Trondheim Høyre.
At den lista jeg presenterte over Høyres kutt i velferden for vanlige nordmenn, og ikke minst for de som har minst, var en skrekkliste, får stå for Greiff Johnsens regning. Jeg kan bare si at det var en beskrivelse av virkelige kutt for virkelige mennesker, kutt som påvirket deres økonomi i negativ retning. Uansett hvor hederlige motiver Greiff Johnsen måtte mene ligger bak kuttene i velferden, er det en politisk retning som øker forskjellene i samfunnet.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!