Noen studenter blir utestengt fra studentfellesskapet. Det må vi gjøre noe med.
Studiestart kan være en spennende tid for mange. Man får nye inntrykk; kanskje man har flyttet hjemmefra for første gang. Man får treffe nye medstudenter, enten det blir gjennom faddergruppeordninger, studentforeninger eller i auditoriumet. Men for mange kan det også være en ensom tid. Selv om ensomhet viser seg å være mindre utbredt i Norge enn i andre land, viser også forskningen at studenter er blant de mest ensomme i Norge og at prosentdelen av unge mennesker som er ensomme stiger for hver måling de siste årene. Ensomhet forbindes ofte med sosial ulikhet, og det er en god forklaring på at noen grupper er mer utsatt for ensomhet enn andre. Dette må vi ha i mente når vi ønsker å inkludere flere i studentfellesskapet.
Selv om forskningen viser at det fort kan gå over, spesielt som følge av at man klarer å skaffe seg venner i mylderet av mennesker, er de første ukene eller månedene som fersk student grusomme for noen. SHoT-undersøkelsen, som fokuserer på norske studenters helse og trivsel, viser at det er de yngste og eldste studentene, de enslige studentene, de som studerer i utlandet og de som bor alene som er blant de ensomste.
De kan ødelegge nattesøvnen din. De fortjener applaus likevel
Noen grupper er mer utsatte for ensomhet enn andre. Spesielt de som sliter med den psykiske helsa si, beskjedenhet, lav selvtillit eller de som sliter med sosiale ferdigheter kan ha det vanskelig. Andre som kan ha det tungt i disse tidene er lhbti-mennesker og minoriteter. Mange doktorgradsstudenter sliter med ensomhet under studieløpet fordi vi sitter mye alene med arbeidet vårt; vi er færre og mer diffuse. Samtidig blir vi ikke inkludert i studentarrangementer fordi vi oppfattes hovedsakelig som ansatte.
En gruppe til som ofte blir glemt er internasjonale studenter. Som tidligere internasjonal student i Norge, kan jeg godt si at det første året var ekstremt vanskelig. Det å sitte på en liten studenthybel på Kringsjå, langt fra bysentrumet, uten bekjente i en ny kultur og uten å ha behersket det norske språket kan være veldig fremmedgjørende. Nå som færre utenlandske studenter kommer til Norge, tror jeg at problemet med integrering kan bli enda verre. Ved å tilby arrangementer på engelsk eller å gjøre en spesiell innsats for å nå ut til internasjonale studenter, kan vi sikre at de også har det bra under studietiden.
Livet utenfor sykehuset er viktig
En annen gruppe som særlig kan bli ensomme er studenter med funksjonsnedsettelser, som synshemmede, hørselshemmede og rullestolbrukere. Nevro-atypiske studenter kan også bli stengt ute hvis studentarrangementene som planlegges foregår kun på barer eller utesteder som kan virke overstimulerende. Private studentarrangementer er ikke alltid tilrettelagt for disse gruppene. Dersom studentforeninger og andre arrangementsarrangører ønsker å drive med inkludering, må de i det minste huske å sikre at det blir diverse typer arrangementer og at lokalene er tilgjengelige for rullestolbrukere (også toaletter). Husk også å skrive om tilrettelegging på Facebook-arrangementer og andre steder der informasjon formidles!
Når det gjelder inkludering av lhbti-studenter, hjelper det å gjøre det synlig at arrangementet er et trygt sted for alle – men da må man også sikre at det faktisk er det. Under fadderuke kan det også være fint å huske å spørre om pronomen til alle. Det å skille seg ut som transperson og/-eller å måtte komme ut om og om igjen når man treffer nye folk er svært belastende.
Teknologi ofte blir beskyldt for å være årsaken til ensomhet blant unge mennesker, særlig sosiale medier. Koblingen mellom sosiale medier og ensomhet viser seg å ha mer å gjøre med hvordan man bruker og tenker på sosiale medier. For eksempel, de som sammenligner sine liv med andres eller bruker sosiale medier passivt, har en tendens til å være ensomme.
Torsdag 31. august inviterer Studentersamfundet og Adressa til valgdebatt & politisk nachspiel. Les mer her!
Samtidig finnes det bevis på at sosial medie-bruk kan være positiv for mange. Det gir mulighet til å bli kjent med medstudenter som man ellers kanskje ikke hadde blitt kjent med, man kan finne arrangementer å delta på, og noen studenter bruker sosiale medier for å utforske hva andre studenter er opptatt av, for å ha det lettere når man skal slå av en prat. Unge mennesker med diverse funksjonshemminger kan lettere få kontakt med andre gjennom nett. Noen studentforeninger og studieprogrammer har for eksempel Diskordgrupper hvor studenter kan møtes digitalt. Slike tiltak kan være bra for alle.
Når det gjelder studentliv, er det noen grupper som lett kan falle utenfor felleskapet. Det å inkludere flere kanskje tar litt mer initiativ, men dette må vi streve etter. Studietiden er både den mest formative perioden av unges liv og det som sikrer at vi får mennesker som kan bidra til å bygge frem et bedre samfunn – da er det viktig at de menneskene representerer mangfoldet av det samfunnet består av.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Mia er fersk student i Trondheim: - Jeg har reist fra nesten alt og er spent
Tvilsomt at å flytte noen bygg vil føre til mirakler