Anne Karin Kristiansen Sosiolog/Forskningsrådgiver ved Enhet for fagutvikling. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (BUP), St. Olavs hospital
Hanne Klæboe Greger Overlege ved Enhet for fagutvikling Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (BUP), St. Olavs hospital Førsteamanuensis ved Institutt for Psykisk Helse, NTNU
Line Knutsen Lund Overlege og seksjonsleder ved Enhet for fagutvikling. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (BUP), St. Olavs hospital Førsteamanuensis ved Institutt for Psykisk Helse, NTNU
Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Er du i en tilstand preget av fullstendig fysisk, psykisk og sosial velvære? Da har du god helse ifølge WHOs definisjon. Kloke valg kan dempe helserisiko, men risiko kan også skyldes fravær av beskyttelse. Når alarmknappen står på hele tiden, kan det være vanskelig å finne hvile og søvn, og det er negativt for helsa. Om man er konstant redd, kan usunn mat og drikke være det eneste som regulerer vanskelige følelser. Om fokuset er rettet mot å oppdage potensielle farer, kan det bli vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid. Er det vanskelig hjemme, inviteres ikke venner med hjem, og noen ganger føles det tryggest å ikke dra hjem. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det er helsefarlig å mangle beskyttelse og trygghet.

Den amerikanske ACE-studien var den første som fant tydelig sammenheng mellom negative livshendelser før 18 års alder, og økt risiko for senere fysisk og psykisk sykdom og tidlig død. Mange andre studier har senere vist det samme; eksponering for vold, overgrep eller manglende omsorg øker risikoen betydelig for både psykisk og fysisk sykdom, og dersom dette skjer hjemme, der man skal føle seg trygg, er det ekstra skadelig. Ansatte i helsevesenet er derfor lovpålagt å varsle om vi blir kjent med at barn lever uten den beskyttelsen de trenger, og det er vi som skal gi behandling for traumerelaterte lidelser om de oppstår.

De fleste foreldre er vanlige folk som gjør så godt de kan. Alle som har prøvd, vet at foreldrerollen kanskje er den vanskeligste oppgaven man blir tildelt i livet. Det følger ikke med noen oppskriftsbok, men heldigvis kan ulike oppskrifter gi like gode resultat. Gode nok foreldre gjør større og mindre foreldretabber hver dag, men barn tåler mye så lenge de blir beskyttet, elsket og støttet i sin utviklingsprosess. Helse hos barn er knyttet til foreldres aktive valg. Alle vet at grønnsaker er sunnere enn godteri, men is slår fortsatt gulrot i å oppnå rask lykkefølelse hos slitne barn. Ultraprosessert, ferdiglaga og billig pizza kan redde dagen når livet er bratt. Terskelen for å delta i trening er lav om man mestrer det, men kan bli høy dersom voksne ikke kan bli med og heie eller betale regninga. Langsiktige, kloke helsevalg krever ofte mer enn ukloke. Å bli fortalt at det bare er å spise sunnere og trene mer, er derfor ikke bare lite hjelpsomt, det kan også forsterke en følelse av mislykkethet.

Når barn blir syke øker omsorgsoppgavene, og de kan kreve spesialoppskrifter skrevet på språk man ikke kan. Når psykiske lidelser rammer uten at man skjønner hvorfor, kan de også være ekstra vanskelig å akseptere. Angst kan ta fullstendig kontroll og sette livet på vent for de som blir rammet. Det letteste er å unngå å utfordre angstens vanskelige følelser, men de som har levd med angst vet også at dette ikke bidrar til bedring. Foresatte oppsøker hjelp på vegne av sine barn til barna har kommet langt opp i ungdomsalderen. Tillit til at man blir møtt med respekt, forståelse og profesjonalitet er en forutsetning for å tørre å vise sårbarhet. Det hjelper ingen dersom frykten for å bli konfrontert med det man ikke får til hever terskelen for å oppsøke hjelp. Foreldre til barn og unge som følges opp i BUP har rapportert at det kan være ekstra vanskelig å be andre om hjelp når barnet har en psykisk lidelse. Likemannsarbeid innebærer råd og støtte fra andre som selv har stått i samme problematikk, og denne typen arbeid er en viktig ressurs i helsearbeidet for familier som trenger ekstra støtte.

Flere studier viser at det er like farlig for helsa å være ensom som det å røyke eller være overvektig. Man kan velge å være alene, men ensomhet er ikke et valg. Psykisk sykdom rammer også folk med mange venner, men psykisk sykdom kan gjøre det vanskeligere å være like sosial som før. Sykehuset kan aldri erstatte tålmodigheten og kreativiteten fra venner, familie eller skole. Under pandemien ble det ekstra tydelig hvor viktig skole og fritidsaktiviteter er, både for læring, som sosial arena og for positiv voksenkontakt. For å erfare mestring er vi avhengig av at det er en balanse mellom det vi får til og det som er utfordrende. For noen blir skolen vanskelig, og skoleelever kan ikke sykmeldes. Skolen er en potensiell arena for støtte og endringsarbeid når man sliter, men jobben kan ikke overlates til lærerne alene. Det må være nok voksne i skolen, med den kompetansen som kreves, for å forhindre at noen faller utenfor. Det er viktig, ikke minst for helsa.

Det kan være vanskelig for barn å si fra og snakke om vanskelige tema. Tid, trygghet og følelse av å bli sett og hørt hjelper. Et samfunn med dårlig psykisk helse får også flere syke. Pandemien økte behovet for psykiske helsetjenester dramatisk. Tett og hyppig nok kontakt utfordres nå av tidspress, overbelastning og høy turnover av ansatte i psykiske helsevern. Tid, trygge relasjoner og trygge voksne som bryr seg, kan man heldigvis også finne i nabohuset, på skolen, og i fritidsaktiviteter. Sykehusene bidrar til bedret helse gjennom å behandle sykdom. Livet utenfor sykehuset er minst like avgjørende for å utvikle, opprettholde og styrke helsa. Noen ganger kan de mest åpenbare tiltakene mot psykisk strev være å dempe risikofaktorene og styrke beskyttelsesfaktorene. Andre ganger er det like viktig å akseptere at man også kan bli syk når man ikke skjønner hvorfor. Om familie, skole, nettverk og offentlige tjenester drar lasset sammen, kan barn som trenger det få hjelp når de har behov for det.