I en verden fylt med hektiske dager, utfordringer og endeløse ansvarsoppgaver, er det én gruppe som står frem som de urokkelige stjernene i våre liv - mødre. Nylig kom en hjerteskjærende artikkel i lyset, skrevet av en modig kvinne ved navn Cathrine, og den har gått viralt. I artikkelen delte hun sine opplevelser som mor og satte ord på det mange mødre opplever, men sjelden snakker høyt om –vanskeligheten de står overfor.
I dag vil jeg bruke dette rommet til å rette oppmerksomheten mot mødre, som daglig utfører en jobb som går langt utover det man kan beskrive med ord. Men jeg skal forsøke. Med utgangspunkt fra mitt eget liv og mine erfaringer.
Jeg ble selv far til en nydelig gutt for ett år siden.
Hver eneste dag siden har jeg vært vitne til den fantastiske jobben min kone, Roshani, gjør som mor.
Jeg har sett henne bære frem barnet vårt med en urokkelig styrke og tålmodighet gjennom hele svangerskapet, og deretter gå gjennom den utrolige prøvelsen av fødselen med en enestående mot.
Det er et øyeblikk hvor livets mirakel utfolder seg. Men det er ikke bare en magisk enkeltstående begivenhet, men begynnelse på en livslang reise.
Roshanis dedikasjon til vårt barn har ingen grenser, og hver dag ser jeg hvordan hun ofrer alt (ja, bokstavelig talt alt!) for å sikre at barnet vårt har det bra.
Kvinner i rosa og menn i dress på kino
Mødre bærer på en kraft som kanskje undervurderes. De sjonglerer utallige roller, balanserer familiens behov, arbeidslivet og samfunnets forventninger. Tas det for gitt? Ofte setter de sine egne behov til side for å sikre at deres barn har alt de trenger for å blomstre.
Jeg tenker det er viktig at mødre blir sett og hørt i hverdagen, ikke bare på morsdagen. Noen trenger kanskje en takk, oppmuntrende ord, positive tilbakemeldinger, ett vennlig smil eller en hjelpende hånd. Andre trenger kanskje å bli lyttet til, anerkjent og vist medfølelse. Kanskje trenger mødre en kombinasjon av begge deler, alt ettersom hvordan dagen er. Spør hva hun trenger. Det kan bety verden for hun!
Så la oss støtte mødre. La oss være takknemlige for den enorme innsatsen de legger ned hver dag, og la oss minne dem på at de er elsket og verdsatt for alt de gjør. For uten våre mødre ville verden vært et helt annet sted - en langt kjedeligere og mindre kjærlig verden.
Takk, Cathrine, for at du delte din historie. Den minner oss om hvor vanskelig morsrollen er, selv om den også er en velsignelse. La oss sammen skape en verden der mødre kan skinne som de ekte stjernene de er.
La oss hedre mødre - våre urokkelige stjerner. Roshani du er vår største stjerne!
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Er også jeg et offer for feminisering?
Jeg ønsker meg en ferie der alle er velkomne