Trøndermodellen for utvikling av morgendagens toppidrettsutøvere står i fare for å kollapse etter at fylkesdirektøren har foreslått å kutte i tilbudet om spisset toppidrett i den videregående skolen. Forslaget innebærer at flere idretter vil miste ekstra tildeling for oppfølging av morgendagens toppidrettsutøvere. Problemet er at det er høyst usikkert om kuttene vil føre til økonomisk besparelse for fylkeskommunen.
Etter en høringsrunde, der også idretten har kommet med sine innspill, har fylkesdirektøren valgt å stå ved kuttforslaget. I fylkesdirektørens drøfting skrives det likevel at «dersom avgjørelsen medfører at det blir opprettet private skoler, som et alternativ til det offentlige tilbudet, er det likevel ikke sikkert at avgjørelsen på sikt vil føre til en økonomisk besparelse». Dette er overraskende, da forslaget om å kutte i spisset toppidrett har utelukkende en økonomisk begrunnelse.
Flere idretter blir hardt rammet av skoleforslag: – Krise
Tydelige ungdommer: – Det er flere som kommer til å slutte om linjen legges ned
Tidligere i november hadde idrettskretsen møte med samtlige berørte idretter av kuttforslaget. Samtlige idretter uttrykte at plan A er å jobbe for å beholde spisset toppidrett. Dette sier noe om hvor sterk modellen er. Samtidig er det klart at plan B for flere av idrettene er private toppidrettsgymnas. De private toppidrettsgymnasene Wang og NTG har den siste tiden vært i Trondheim og hatt møter med idretten og politikere. De ønsker å etablere seg som supplement til det offentlige tilbudet.
Fylkesdirektørens forslag innebærer at fylkeskommunen sparer cirka 25 prosent av kostnadene ved spisset toppidrett, noe som innebærer en besparelse på rundt fem millioner. Samtidig vil forslaget etter all sannsynlighet føre til at flere idretter vil gi sine støtteerklæringer for opprettelse av private toppidrettsgymnas. Et privat toppidrettsgymnas vil dimensjoneres med minimum 180 elever. For disse elevene får de private skolene overført 85 prosent av elevsatsen fra staten, mens fylkeskommunen mister i all hovedsak sine overføringer for de samme elevene. Dette vil si at fylkeskommunen mister overføringer fra staten som vil utgjøre mye mer enn de fem millioner de sparer ved å kutte i tilbudet.
For oss er det åpenbart at en løsning hvor man bevarer 75 prosent av kostnadene knyttet til spisset toppidrett, samtidig som man mister de statlige overføringene tilsvarende inntil 180 elevsatser, vil være dårlig økonomi for fylkeskommunen. Det vil også være dårligere økonomi for elevene, som må betale minimum 27 000 kroner per år til de private skolene i skolepenger.
Lokale musikklinjer har internasjonale ringvirkninger
Kulturkutt mot unge vil straffe seg
Det er med andre ord høyst usikkert om fylkesdirektøren vil spare noe på sitt forslag. Det har de selv skrevet i sin drøfting. I tillegg står trøndersk idrett samlet om spisset toppidrett som den beste modellen for utvikling av morgendagens toppidrettsutøvere. Kuttforslaget vil inntre tidligst ved skolestart i 2027, etter at nåværende elever har gått ut. Det er ikke et akutt behov for endelig politisk beslutning.
Vi mener at politikerne bør utsette beslutningen slik at man kan få en grundig utredning om de økonomiske og idrettslige konsekvensene av fylkesdirektørens forslag. Samtidig bør idretten avstå fra å støtte etablering av private toppidrettsgymnas inntil endelig politisk behandling foreligger. Forhaster man seg i denne saken, er risikoen dårligere økonomi for fylkeskommunen og et dårligere skoletilbud som ikke vil være gratis for elevene.
ADRESSA-FROKOST: Fredag 1. desember inviterer Adresseavisen til frokostmøte om krigen i Midtøsten. Adresseavisens Jonas Skybakmoen intervjuer forfatter og historiker Marte Heian-Engdal. Les mer her.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!