Løper du optimalt? Hvilken sukkererstatning er den mest gunstige? Spiser du til feil tidspunkt?
Alt dette og så uendelig mye mer kan VG, Dagbladet, pulsklokker, ymse «eksperter» og svindyre kurs gi deg svar på.
Noen av «ekspertene» finner du bak månedlig betalingsmur. Andre trenger bare noen uker og rundt 20 000 kronasjer for å endre dine (u)vaner for livet. Flinke folk, det står ikke på det. De kan ha alt fra mastergrader til gull i mesterskap.
Januar er høytida for nystart, fettforbrenning og dette-rådet-vil-endre-livet-ditt-reportasjer. Vi som jobber innen helsetjenester har jo tydelig bomma på alt vi gjør, når tv-personligheter og ernæringspåvirkere fikser BMI, overspising, mental helse og stress for noen tusenlapper.
De fleste sliter med noe. Den sårbarheten er gullegget som helsekostbransjen, treningsbransjen og påvirkere utnytter grovt. Jeg har aldri møtt noen som med en bunnotering på helse blir «friske» etter en TikTok-video om periodisk faste, Spirulina og såkalt «slankekaffe».
Et hysteri som ikke gjør oss friskere
Nå på nyåret så vil alle som har lyst til å tjene penger se etter våre svakhetssmutthull. Disse aktørene kan bruke ulike inngangsporter. Er det levra som bør oppgraderes, eller bør du bli «mer mann» og mindre muffins?
Bør du pushes til det mentalt ekstreme av en verdensmester, eller skal pulsklokka bestemme stressnivået i dag òg? Det du kan sverge på er at alt har «dokumentert effekt».
Sannheten er at hvis chaga-sopp, ingefærshots, trening på tom mage og dyre kostplaner hadde fungert, så hadde dette blitt fanga opp av Novo Nordisk kjappere enn Ozempic kan produseres. Legene hadde anbefalt det før noe annet.
Det er en grunn til at dette er storindustri, men nærmest null fungerer over tid. Det er uinteressant å høre om «Berit fra Bodø» som gikk ned 22 kg på fire måneder. Jeg vil vite hvordan Berit har det om fire år.
Vekt, kosthold og overskudd styres av mye mer enn piller og treningsprogrammer. Kompliserte mentale prosesser, genetikk, medisiner, søvn, appetitt, oppvekst, økonomi, markedsføring og politikk bidrar alle med sitt.
I tillegg er forebyggende nærmest et fyord hvis man ser på tiltaksplaner på regionalt og lokalt politisk nivå. De aller fleste kommuner reduserer sine frisklivstilbud, i takt med heftig innsparing.
Må jeg ha en doktorgrad for å snakke om helsa mi?
Det finnes ikke jobber innen folkehelse eller ernæring gjennom livsfaser. Vi har spesialiserte rehabiliteringssentre med høy kompetanse, men disse settes det brems på siden alt skal over til kommunene (som ikke har ressursene).
Det er lettere å dele ut plaster, enn det er å unngå at sårene oppstår. Da er det ikke så rart at nydelige nettsider og forlokkende ord fenger interessen mer, når kompetansen i spesialisthelsevesenet blir skjært ned til det ugjenkjennelige.
Som selverklært ernæringsspjæling så er det «lett» for sånne som meg å komme med råd, anbefalinger og fine ord når det gjelder kosthold og livsstil. Det har liten effekt hvis det ikke har bunn i to grunnleggende elementer: Hva er nyttig på samfunnsnivå (folkehelseperspektivet) og hva er gjennomførbart for deg som individ?
Hva som fungerer for enkeltmennesket er unikt, hva som fungerer i et samfunn må det samarbeides om på så mange plan.
Men i bunn ligger dette: Den beste grønnsaken er den du spiser, og den beste aktiviteten er den du fortsetter med. Det som nå kommer fra svindyre livsstilsfirmaer, helsekostprodusenter, media og påvirkere er i beste fall plaster på sår som trenger annen behandling og langvarig oppfølging.
Kanskje 2024 kan få bli året der det brukes mindre plaster og mer krem?
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!